Forsøk ikke å gripe Gud med din forstand.
Gud kan du bare nå med din kjærlighet.
19 oktober 2009
16 oktober 2009
Rastløshet og glede
Kl. 14.00, sånn omtrent:
Jeg sitter i klasserommet. Vi har Digitale bilder. Nå har jeg sittet foran datamaskinen i snart seks timer. Ikke rart jeg blir rastløs. Vi har hatt pauser, selvfølgelig. Men likevel. Det går jo ikke an å bare sitte hele dagen. Beinet mitt rister opp og ned. Jeg prøvde å spille litt Tetris. Det hjalp en stund, men så ble jeg lei.
Jeg er rastløs. Men det er ikke bare fordi jeg sitter stille. Jeg er rastløs fordi jeg gleder meg. Jeg fikk nettopp mail fra Hald Internasjonale Senter. Nå er det bare to uker til jeg skal på reunion. Så utrolig mange fine folk å treffe. Folk fra mitt kull. Folk fra kullet før. Folk fra kullet etter. Hald bringer mange mennesker sammen. Og etterpå skal jeg hjem en tur. Treffe mamma. Treffe pappa. Treffe Åsmund. Og forhåpentligvis en del av vennene mine.
Når jeg er hjemme skal jeg dessuten ta vaksine. For i desember skal jeg til Uganda. Jeg gleder meg. Det er selvsagt.
Det som satte igang hele rastløsheten, var at jeg for noen få timer siden fant ut h (...)
Kl. 1945:
Jeg ble avbrutt. "Jeg kan høre at noen skriver mail," sa læreren. Det bråkte visst for mye fra tastaturet. Så jeg avsluttet. Ikke misforstå meg. Digitale bilder er ikke et kjedelig fag. Det er ikke derfor jeg satt og skreiv i timen. Det var bare det at læreren gikk gjennom noe i Photoshop jeg allerede kunne.
Nå sitter jeg hjemme. Jeg har gjort en av de tingene jeg hadde gledet meg til, men som jeg ikke rakk å nevne: cafetur med Margot og Hanne. Det var koselig. Og givende. Den gode samtalen og en kopp med chai latte.
Men ja, det som satte igang rastløsheten, var at jeg for en del timer siden fant ut hva jeg skulle skrive reportasjeoppgave om. For vi skal levere inn en reportasjeoppgave i Journalistiske metoder, som er det andre av de to fagene jeg har. Det er en fryktelig krevende sjanger, og jeg var litt bekymret for hvordan det hele skulle gå.
Men så kom idéen. Teknisk museum har Lego-festival i helga! Jeg skal på Lego-festival og skildre legoklosser legobygging og pur legoglede. Jeg skal intervjue ivrige legobyggere, ventende foreldre og ventende ektefeller. Jeg skal finne ut om legoens betydning, om lekens betydning for mennesket og om ideen bak denne fine festivalen. Merker jeg gleder meg så mye at det kan bli vanskelig å være balansert og objektiv.
Nå gleder jeg meg til å spise fiskekarbonader og dra på konsert etterpå.
Ha en fin kveld!
Jeg sitter i klasserommet. Vi har Digitale bilder. Nå har jeg sittet foran datamaskinen i snart seks timer. Ikke rart jeg blir rastløs. Vi har hatt pauser, selvfølgelig. Men likevel. Det går jo ikke an å bare sitte hele dagen. Beinet mitt rister opp og ned. Jeg prøvde å spille litt Tetris. Det hjalp en stund, men så ble jeg lei.
Jeg er rastløs. Men det er ikke bare fordi jeg sitter stille. Jeg er rastløs fordi jeg gleder meg. Jeg fikk nettopp mail fra Hald Internasjonale Senter. Nå er det bare to uker til jeg skal på reunion. Så utrolig mange fine folk å treffe. Folk fra mitt kull. Folk fra kullet før. Folk fra kullet etter. Hald bringer mange mennesker sammen. Og etterpå skal jeg hjem en tur. Treffe mamma. Treffe pappa. Treffe Åsmund. Og forhåpentligvis en del av vennene mine.
Når jeg er hjemme skal jeg dessuten ta vaksine. For i desember skal jeg til Uganda. Jeg gleder meg. Det er selvsagt.
Det som satte igang hele rastløsheten, var at jeg for noen få timer siden fant ut h (...)
Kl. 1945:
Jeg ble avbrutt. "Jeg kan høre at noen skriver mail," sa læreren. Det bråkte visst for mye fra tastaturet. Så jeg avsluttet. Ikke misforstå meg. Digitale bilder er ikke et kjedelig fag. Det er ikke derfor jeg satt og skreiv i timen. Det var bare det at læreren gikk gjennom noe i Photoshop jeg allerede kunne.
Nå sitter jeg hjemme. Jeg har gjort en av de tingene jeg hadde gledet meg til, men som jeg ikke rakk å nevne: cafetur med Margot og Hanne. Det var koselig. Og givende. Den gode samtalen og en kopp med chai latte.
Men ja, det som satte igang rastløsheten, var at jeg for en del timer siden fant ut hva jeg skulle skrive reportasjeoppgave om. For vi skal levere inn en reportasjeoppgave i Journalistiske metoder, som er det andre av de to fagene jeg har. Det er en fryktelig krevende sjanger, og jeg var litt bekymret for hvordan det hele skulle gå.
Men så kom idéen. Teknisk museum har Lego-festival i helga! Jeg skal på Lego-festival og skildre legoklosser legobygging og pur legoglede. Jeg skal intervjue ivrige legobyggere, ventende foreldre og ventende ektefeller. Jeg skal finne ut om legoens betydning, om lekens betydning for mennesket og om ideen bak denne fine festivalen. Merker jeg gleder meg så mye at det kan bli vanskelig å være balansert og objektiv.
Nå gleder jeg meg til å spise fiskekarbonader og dra på konsert etterpå.
Ha en fin kveld!
Abonner på:
Innlegg (Atom)