25 desember 2009

Santaklaustrofobi

Frykt for julenissen? Hellig frykt for trange rom? Frykt for å være innestengt med julenissen? Frykt for de som har tro på santaklaus?

Jeg og Åsmund og pappa har sittet og spilt Munnrapp en stund. Det er et spill om ord. Så humoren min er nok preget av det. Vel, egentlig har jeg sånn teit humor nesten alltid. Men jeg hadde faktisk noen seriøse tanker om julenissen også. Og om Jesus. For jeg har lagt merke til en stor forskjell mellom disse to mennene som får litt ekstra oppmerksomhet mot slutten av hvert år.

Nissen ser etter snille barn. Jesus gir til alle som vil ha. Ikke bare til de snille. Han gir helt gratis. Helt ufortjent. Nåde kaller vi det. Paulus har noen fine ord om dette:
(...) Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! (Rom 5, 8-10)
Jesus kommer til oss, som er fulle av grådighet, forakt, misunnelse, gjerrighet, begjær, sinne. Han ser oss. Han elsker oss. Han tilbyr oss tilgivelse for alle syndene, så vi kan være med Gud. I kjærlighet. I evighet. Helt gratis.

mewithoutYou har en julesang. Den handler også om at frelsen er gratis:

A Stick, a Carrot & String (Klikk her før å høre den på Grooveshark)

The Horse's hay beneath His head our Lord was born to a manger bed, that all whose wells run dry could drink of His supply.
To keep Him warm the Sheep drew near, so grateful for His coming here: You come with news of grace, come to take my place!
The Donkey whispered in His ear: Child, in thirty-some-odd years, You'll ride someone who looks like me (untriumphantly).
While the Cardinals warbled a joyful song: He'll make right what man made wrong, bringing low the hills, that the valleys might be filled!
Then Child, asked the birds, well, aren't they lovely words we sing?
The tiny Baby lay there without saying anything.
At a distance stood a mangy Goat with a crooked teeth and a matted coat, weary eyes and worn, chipped & twisted horns.
Thinking: Maybe I'll make friends some day with the Cows in the pens and the Rambouillet, but for now I'll keep away - I got nothin' smart to say.
But there's a sign on the barn in the Cabbagetown: WHEN THE RAIN PICKS UP AND THE SUN GOES DOWN, SINNERS, COME INSIDE!
WITH NO MONEY, COME AND BUY.
NO CLEVER TALK NOR GIFT TO BRING REQUIRES OUR LOWLY, LOVELY KING.
COME YOU EMPTYHANDED, YOU DON'T NEED ANYTHING.
And the night was cool and clear as glass with the sneaking Snake in the garden grass, as Deep cried out to Deep, the Disciples fast asleep.
And the snake perked up when he heard You ask: if You're willing that this cup might pass we could find our way back home, maybe start a family all our own...but does not the Father guide the Son?
Not my will but Yours be done!
What else here to do?
What else me but You???
And the snake who'd held the world, a stick, a carrot and a string, was crushed beneath the Foot of Your not wanting anything.
***

Tidenes beste julegave. Det er bare å ta imot.
 

20 desember 2009

Uganda i bilder

Jeg er tilbake. Denne gangen er jeg tilbake fra Uganda. Ikke til Uganda.

Det er fint å være tilbake faktisk. Mens jeg var "der nede" fant jeg ut noe bra. Jeg er veldig glad i Uganda. Men jeg er enda litt mer glad i Norge. Hvorfor? Hmm. Kanskje fordi det er her jeg hører til. Fordi det er denne kulturen jeg virkelig forstår. Og fordi det er masse jeg setter pris på med landet mitt. Snøen. Havet. Den friske lufta. Alle de gode vennene mine. Velferdssystemet, med veier uten hull, minstelønnsordninger, gratis utdanning og gode sykehus til de som trenger det.

Jeg takker Gud for Norge. Og jeg takker Gud for Uganda.

Overskriften lover bilder. Her kommer de. Først fra Uncle Sams hus (4. desember), der jeg bodde de første nettene:


















































Lunch på kontoret (4. desember):















Miriam, som jeg jobbet sammen med på STEM, stakk innom. Hun jobber med Navigatørene nå.
















Uncle Sam spiser posho og beans. Denne Uncle Sam er forresten ikke han samme som peker på deg og sier at han vil du skal begynne i den amerikanske hæren. Dette er Uncle Sam som var sjefen min da jeg jobbet i Uganda. I Uganda kaller man gjerne sjefer for "uncle".


Den første lørdagen (5. desember) ble jeg med på en FOCUS Associates get-together. Tror det var det de kalte det. Vi dro i alle fall til Entebbe, nær Victoriasjøen for å spise, prate, leke, kose oss og høre litt om FOCUS sitt arbeid. Noen bilder fra turen:















Torkel og Faith. Torkel er en av de tre norske som er i Uganda med Focus nå.

















Malene og Marie er de to andre som er i Uganda med Focus. Marie er faktisk dattera til Henning Iversen, som er lærer på Nordhordland Folkehøgskule. Det var litt morsomt. Jeg hadde forresten aldri søkt på Hald hvis det ikke var for erfaringene jeg fikk på Nordhordland, med skolelaget vi hadde der. "Hands up" kalte vi det. Litt teit navn. Men bra arbeid. Folkehøgskole er bra. Hald er også bra. Det anbefales.
























Justine og Julius. Justine var med på STEM samtidig som meg. Julius var med i det studentlaget jeg jobbet med da jeg var med på STEM. Nå er han med i STEM. Hva er STEM, spør du? Det kan du lese om her i et blogginlegg fra 2007.

En av lekene på get-togetheren var ganske enkelt løping:











































En mer avansert versjon var da folk skulle binde sammen føttene før de løp. Sentson brydde seg ikke om det, og kunne løpe lett og ledig forbi Malene og Prince.

Alice, kona til Sam var høygravid da jeg kom. Likevel tok hun seg bryet med å rydde i en bod i huset sitt. Der fant hun masse graduation gowns (7. desember). Hva heter det på norsk? Jeg vet ikke i alle fall.















Og ja, hvis du lurte, så fødte Alice mens jeg var i Uganda. De fikk en liten jente. Hun har fem navn. Jeg husker at ett av de var Faith, og ett betydde nåde på Sam sitt lokale ugandiske språk. Mer husker jeg ikke.

Etter noen dager hos Sam dro jeg til vertsfamilien min for å bo der. Benji, lillebroren min, så akkurat ut som før, bare at han hadde strekt seg som en seigmann. Høyere og tynnere. Og nå hadde han lært seg å lage veldig gode papirfly, og han hadde rukket å bli fem år gammel. Her er noen bilder av han (8. desember):


































































Så det var litt bilder. Det kommer flere. Jeg bare blogger de litt i puljer. Du kan i alle fall vente deg bilder fra barneprosjektets julefest og fra en fototur jeg hadde med Joel. Og kanskje litt til. Det nye oppsettet for å legge inn bilder i Blogger er forresten forferdelig dårlig. Derfor kan ting se litt ustrukturert ut her. Beklager.

Guds fred.

Snakkes!



04 desember 2009

Tilbake

Jeg er i Uganda igjen. To dager har jeg vaert her. Naa sitter jeg paa en nettkafe i Kalerwe. Jeg har masse tid igjen paa internett. Det virka litt fortere enn jeg hadde trodd. Og jeg hadde visst ikke saa masse jeg skulle ordne likevel. Saa da sitter jeg her og plaprer litt. Les det om du vil:)

Jeg har liksom saa god tid hele tida. Og det er deilig, etter noen uker med stress. Eksamener. Styremoeter. Flere styremoeter. Ting som maa ordnes. Pa torsdag for en uke siden var jeg saa sliten at jeg skalv paa hendene. Natta foer jeg dro sov jeg bare en time. Men her gaar alt langsomt. Det er ingenting aa stresse over.

I gaar kveld sa jeg til Uncle Sam, som jeg bor hos de foerste dagene: "You know what? Something I realise that I miss from Uganda, is to just sit down with friends, doing absolutely nothing." 

Allan ringte meg nettopp. 

Allan: "Are you still at FOCUS?"
Meg: "I'm at an internet cafe in Kalerwe. It's called ark.net. It's close to Total, the gas station and Stanbic."
Allan: "Ok, I'll see you there."

:)

Det er godt aa treffe venner igjen. Joel sitter her paa nettkafeen sammen med meg. I gaar hang jeg ogsaa med han. Vi drakk et glass passion juice paa en kafe i Wandegeya. Saa dro vi hjem til han. Snakka sammen. Spilte gitar. Det vil si: Joel spilte gitar. Han hadde laget en sang om Kampala. "Kampala, Kampala. Children in the streets yelling 'Mzungu, bye bye!' Watch out for that cow!" Greit. Jeg husker ikke teksten helt. Men den var morsom.

Jeg trives. Men det er jo litt rart aa vaere he igjen. Aa forstaa hvor rik jeg er. Aa proeve aa rekke over alle jeg vil moete. Jeg har ikke vaert hos vertsfamilien ennaa. Men snart. Paa soendag sannsynligvis. Jeg har prata med de paa telefonen. Er litt greiere aa ringe de herfra, hvor det ikke koster 16 kroner i minuttet.

Hmm. Naa plaprer jeg igjen. Da maa jeg komme med noen visdomsord til slutt:

"Love without courage and wisdom is sentimentality, as with the ordinary church member. Courage without love and wisdom is foolhardiness, as with the ordinary soldier. Wisdom without love and courage is cowardice, as with the ordinary intellectual. But the one who has love, courage and wisdom moves the world."


Ammon Hennacy 
(Catholic activist, 1893-1970)

Forresten er jeg i Udganda fram til 16. desember. Kommer til Oslo 17. desember paa morgenen. Du kan naa meg paa +256784440676

17 november 2009

Svakhet

Mennesker ønsker å være sterke. Vi ønsker å klare ting selv. Vi legger planer. Vi vet hvor vi vil. Vi vil være sjef i vårt eget liv.

Paulus skrev noen fine ord om svakhet i et brev til menigheten i Korint. Han har en plage, "en en torn i kroppen". Tre ganger har Paulus bedt om å få fjernet plagen. Men Gud har ikke tatt den bort. Smerten skal hindre Paulus i å bli hovmodig. Hvordan reagerer han på det? Se her:

Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk. (2. Kor 12)

I utgangspunktet kan dette høres vondt ut. Vi ønsker å være sterke. Vi vil ikke bli forfulgt. Vi vil være herre i eget liv. Men Paulus er fylt med glede over sin svakhet.
 
Bandet mewithoutYou har skrevet en nydelig sang om det å gi slipp på egen styrke. Her er siste del av den:

Come, Tortoise, standing still -- go, Hummingbird, my will
Come, Tortoise, stumbling blind -- go, Hummingbird, my eyes
Come Tortoise, empty hands -- go, Hummingbird, my plan
Come Tortoise undefined -- go, Hummingbird, my mind
Come, Tortoise, letting go -- go, Hummingbird, 'I know'
Come, Tortoise, come and die -- go, Hummingbird, my I

Oh... goodbye, I! Goodbye, I! Bye, bye, bye
Når mewithoutYou synger "Goodbye, I!" synger de det med glede.

Har du prøvd å virkelig gi slipp på din egen styrke? Har du prøvd å sette all din lit til Gud?

Det finnes ikke noe mer skremmende. Men det finnes heller ikke noe mer befriende og godt.

For når jeg er svak, er jeg sterk. Når jeg er svak kan Kristi kraft ta bolig i meg.

10 november 2009

09 november 2009

Eksamen og digitale analoge bilder

Hei. Jeg ser at det er lenge siden jeg har blogget noen bilder. Så her er ett:



Det er en kladd til bakgrunnen til en webside jeg designer som eksamensoppgave i digitale bilder. Alle bildene er analoge. Men de er digitalt satt sammen.

Vi skal lage et utkast til websiden til en tenkt bedrift. Jeg tenker meg en fotobutikk som heter "analog.". Den skal selge brukte og nye analoge kameraer og film til å putte inni kameraene. Den skal tilby kurs i fotografi og mørkeromsarbeid. Den skal ha et mørkerom du kan leie billig. Den skal selge litteratur om foto. Den skal ha et lite galleri med bilder til inspirasjon. Kanskje skal den selge bilder også. Jeg vet vel ikke jeg. Jeg skal jo bare tenke meg den, så det finnes ingen grenser.

Jeg lager altså reklame. Og jeg er ikke glad i reklame. Noen ganger når jeg ser en fin reklame, tenker jeg at det er trist at kunstneren har brukt så masse energi på å lage reklame. Jeg liker ikke reklame. Men jeg får vel lage det likevel. Det hjelper litt at jeg skal reklamere for en butikk jeg skulle ønske at fantes.

Jeg skriver også en eksamen i Journalistiske metoder. Også den er en hjemmeeksamen. Jeg drøfter journalistisk objektivitet. Det er interessant. Men jeg får bare skrive 6000 tegn, inkludert mellomrom. For noe tullball. Man får ikke skrevet noe vettugt om et så stort tema på under tre sider.

Eksamensprat. Sorry. Det var bilder jeg egentlig skulle legge ut. Her er fem ganske tilfeldig valgte bilder:


Her er Lego-byen vi har på loftet. Er ikke den kul? Hvis du har noe Lego du ikke bruker, vil jeg gjerne kjøpe eller få:)


Her er veggen på rommet mitt.






















Her er Lisbeth og Helene. De matcher.



Her er to tøffe gutter utenfor Carlings.























Her er Kristian. Vi lagde bløtkake til Mikkelsmesse.

Så sånn er det.

02 november 2009

Ny glød

Jeg har vært på felleshelg på Hald Internasjonale Senter. Jeg har blitt inspirert.

First they ignore you.
Then they laugh at you.
Then they fight you.
Then you win.

(Mahatma Gandhi)

Klart vi kan forandre verden!

19 oktober 2009

Forsøk ikke å gripe Gud med din forstand.
Gud kan du bare nå med din kjærlighet.

16 oktober 2009

Rastløshet og glede

Kl. 14.00, sånn omtrent:

Jeg sitter i klasserommet. Vi har Digitale bilder. Nå har jeg sittet foran datamaskinen i snart seks timer. Ikke rart jeg blir rastløs. Vi har hatt pauser, selvfølgelig. Men likevel. Det går jo ikke an å bare sitte hele dagen. Beinet mitt rister opp og ned. Jeg prøvde å spille litt Tetris. Det hjalp en stund, men så ble jeg lei.

Jeg er rastløs. Men det er ikke bare fordi jeg sitter stille. Jeg er rastløs fordi jeg gleder meg. Jeg fikk nettopp mail fra Hald Internasjonale Senter. Nå er det bare to uker til jeg skal på reunion. Så utrolig mange fine folk å treffe. Folk fra mitt kull. Folk fra kullet før. Folk fra kullet etter. Hald bringer mange mennesker sammen. Og etterpå skal jeg hjem en tur. Treffe mamma. Treffe pappa. Treffe Åsmund. Og forhåpentligvis en del av vennene mine.

Når jeg er hjemme skal jeg dessuten ta vaksine. For i desember skal jeg til Uganda. Jeg gleder meg. Det er selvsagt.

Det som satte igang hele rastløsheten, var at jeg for noen få timer siden fant ut h (...)

Kl. 1945: 

Jeg ble avbrutt. "Jeg kan høre at noen skriver mail," sa læreren. Det bråkte visst for mye fra tastaturet. Så jeg avsluttet. Ikke misforstå meg. Digitale bilder er ikke et kjedelig fag. Det er ikke derfor jeg satt og skreiv i timen. Det var bare det at læreren gikk gjennom noe i Photoshop jeg allerede kunne.

Nå sitter jeg hjemme. Jeg har gjort en av de tingene jeg hadde gledet meg til, men som jeg ikke rakk å nevne: cafetur med Margot og Hanne. Det var koselig. Og givende. Den gode samtalen og en kopp med chai latte.

Men ja, det som satte igang rastløsheten, var at jeg for en del timer siden fant ut hva jeg skulle skrive reportasjeoppgave om. For vi skal levere inn en reportasjeoppgave i Journalistiske metoder, som er det andre av de to fagene jeg har. Det er en fryktelig krevende sjanger, og jeg var litt bekymret for hvordan det hele skulle gå.

Men så kom idéen. Teknisk museum har Lego-festival i helga! Jeg skal på Lego-festival og skildre legoklosser legobygging og pur legoglede. Jeg skal intervjue ivrige legobyggere, ventende foreldre og ventende ektefeller. Jeg skal finne ut om legoens betydning, om lekens betydning for mennesket og om ideen bak denne fine festivalen. Merker jeg gleder meg så mye at det kan bli vanskelig å være balansert og objektiv.

Nå gleder jeg meg til å spise fiskekarbonader og dra på konsert etterpå.

Ha en fin kveld!

15 september 2009

Valg og sånn

Kremt.

Letta over at FRP og Høyre ikke fikk flertall.
Skuffa over at KrF gjorde det så dårlig.
Synes det er trist at Venstre mista så mange mandater. Ekstra trist at en av de som røyk var Sponheim. All creds til et parti som turte å stå på sitt, men ikke ble hørt.
Skuffa over at Rødt ikke fikk noen på Stortinget.
Skremt over at FRP fikk så mange stemmer.
Litt bekymret for hvordan neste Stortingsvalg skal gå.
Redd med tanke på neste kommunevalg. Tenk om Frp får styre Kristiansand?
Skuffa over at hele valgdebatten har blitt så polarisert. Det ble fremstilt som om valget stod mellom mørkeblått og illrødt? Og hvorfor blir Venstre og KrF satt i bås med Frp og Høyre? Tullball.

Savner en regjering som vil slette all illegitim u-landsgjeld så fort som bare mulig. En regjering som tar klimakrisa på alvor, og skjønner at den er nettopp det: en krise. En regjering som bygger ut kollektivsystemet.  En regjering som minsker forskjellen mellom fattige og rike, både i Norge og ellers i verden. En regjering som vil investere oljefondet i utviklingsprosjekter. En regjering som setter menneskeverdet i fokus, og kjemper mot sorteringssamfunnet - der vi tar abort hvis fosteret ikke er perfekt og vil hjelpe gamle til å dø fordi de har det vondt (les: er ensomme). En regjering som skjønner at vi må ta imot flere asylsøkere. En regjering som oppfordrer, og legger til rette for, at vi skal redusere det enorme forbruket vi har her i landet. En regjering som setter livskvalitet foran levestandard.

Mest av alt savner jeg et folk som kan stemme frem noe sånt. Jeg savner et folk som jobber for en bedre verden. Jeg savner en Eirik Soldal som gjør en forskjell selv.

Værsågod. Her er en sang til ettertanke:



Audioslave - Hypnotize

Well if you set your mind upon it
I know that you can
You've got everything you wanted
You've done everything you planned
So let me make an offer
I'm only trying to help
You can make your load
Just a little lighter
All you got to do is share the wealth

[Chorus]
Oh no don't you keep your
Good luck to yourself
Oh no don't you keep your
Good luck to yourself

Well I know you got problems
I see it in your eyes
But if you want to live
To see the morning
Give it up to your brother
Or you'll get a suprise

[Chorus]
Oh no don't you keep your
Good luck to yourself
Oh no don't you keep your
Good luck to yourself

Well, it's time to see
You got to give or you're gonna recieve
It's time to see
You got to live if you wanna believe
You can be

10 september 2009

Da har jeg ordna litt på layouten. 


Lysere. Mer farger. Ny banner.
Takk til Nicole som tok bildet.

Ha en fin dag! 

31 august 2009

Skattelette?

Jeg sitter på skolen og leser pensum. Jeg prøver meg på monotasking: å bare gjøre en ting av gangen. Men nå leste jeg noe som jeg synes var så interessant at jeg ville dele det med deg.

"Skattelette er en metafor som har inngått som en helt normal del av språket. Metaforen forutsetter at skatten er noe tungt og belastende (det gode er alltid lett og oppe, det vonde og leie nede). Metaforen utelukker at skatten kan være noe positivt som gir grunnlaget for fellessatsinger i sammfunnet." (Handgaard 2008, s.139)

Er det ikke rart hvordan enkle metaforer i språket vårt kan styre hvordan vi tenker?