21 juni 2008

Mer enn tusen ord...

I dag var jeg en tur i byen med broren min, Åsmund. Vi spiste kebab og drakk brus. Det var godt. Da vi gikk oppover Markens så jeg en lapp som lå på bakken. På den stod det:


"Et bilde sier mer enn tusen ord,
så lenge det ikke blir liggende på dataen din."
.
Det var sikkert baksiden av en reklamekatalog fra en fotobutikk. De skulle ikke få tjene noen penger på meg*, men jeg tok oppfordringa likevel. Jeg har tusenvis av bilder liggende på dataen og eksterne harddisker, som ingen får se. Så her er noen bilder fra mai. Jeg plukket dem ut ganske på måfå. Jeg tenkte først at jeg skulle lage en serie med portretter, men så så jeg en fin løvetann, og så gikk den planen i vasken. Nå ligger ikke bare bildene på dataen min, men ute på den store verdensveven, så hvem som helst kan kikke på:
.
Med luesveis og røde kinn:)



Paparazzibilde av Thiago.

Skummel tv.


Helene kan hoppe.


Åsmund kan spille gitar. Han kjøpte seg denne for bare et par måneder siden, og er allerede dritflink.





Den 25. mai spiste vi julemiddag. Både jeg og bestefar tilbragte jula i varmere trakter, uten tilgang på julebrus og pinnekjøtt. Det måtte vi gjøre noe med.


Sissil har et eple på magen.


Kristin står i døra og snakker med noen fra Uganda. Det er "banange" og "bambi" i annenhver setning:)


Oda er prinsesse.


Sak vil ha foten til Torstein?


To føtter, og Marija sitt hode.


Tord er lol.














Mann i Furulunden er lol.

*Så lenge de ikke var Japan photo, for jeg var faktisk på vei dit med en filmrull. Snart kommer det vel analoge bilder på bloggen:)

Sånn. Det var litt av hvert. 18 bilder = mer enn 18 000 ord.

Takk for at du ville kikke på.

16 juni 2008

Film

Hei og hopp!

I dag har jeg lyst å vise dere noen filmer og slideshow jeg har laget på Hald.

Uganda - Afrikas Perle
En film med bilder jeg har tatt i Uganda, så dere kan få litt mer følelse av landet som har vært mitt hjem i seks måneder. Denne filmen lagde jeg i første omgang for å vise på ungdomsgruppa Enter^ i Søm kirke.



Forresten. Et av bildene er tatt av Jan Kristian. Så jeg kan ikke ta æren for alt alene!

The FOCUS Mulago Child Development Project
Hvis du har fulgt med litt på bloggen vet du at jeg arbeidet på barneprosjektet til FOCUS hver lørdag mens jeg var i Uganda. I begynnelsen brukte jeg mest tid på bare å leke med barna, og være tilstede for dem. Men etter en stund spurte Audrey, sjefen for prosjektet, om jeg kunne lage en reklamefilm for dem.  Det er meninga at den skal brukes sammen med en tale om prosjektet, så den forteller kanskje ikke så mye i seg selv. Hvis du vil vite mer om prosjektet kan du gjerne spørre meg, eller gå inn på hjemmesida til prosjektet og lese mer. De trenger virkelig sponsorer. Og dette er faktisk en av de billigste fadderbarnordningene jeg vet om.



Barneprosjektet til FOCUS Uganda skal forresten bli et av misjonsprosjektene til Laget.

DU?
Dette er en film vi viste på en Hald-seminar på Krussetreffet i Kragerø i vår. Jeg lagde den sammen med Ane. Bildene er tatt av forskjellige elever på Hald, og alle bildene er fra praksislandene som Fokus (Laget sin linje) tilbyr.



Så... Tar du sjansen? Husk, du kan gjøre det etter studiene dine også:)




Kommentarer taes imot med takk:)

14 juni 2008

Farvel for alltid - men bare en liten stund

Det er over nå. Jeg prøver å venne meg til tanken. Menneskene jeg var blitt så glad i er nå spredd over alle verdens hjørner. Mange av dem kommer jeg ikke til å se igjen i dette livet. Det er vanskelig å forstå. 



Vi hadde en fin avslutningsfest i går kveld. Det var taler, underholdning, besøk av venner og famile, fantastisk mat, kåringer og alt annet som trengtes for å få en verdig avslutning på et fantastisk år. Noen av de norske begynte å reise hjem like etter festen var ferdig.

Klokka fire i natt dro de første av de internasjonale. Vi var samlet i peisestua. Folk gikk vemodig rundt og ga sine siste klemmer og ord. Jeg satt der med klump i halsen og tårer i øynene. Det gjorde vondt. Jeg vendte ansiktet bort, men da ble alt bare verre. I stedet for å se inn i ansiktene til de jeg skulle savne så jeg rett ut i den tomheten de kom til å etterlate seg.

Det er kjipt å bli forlatt. Det var mye lettere å reise fra Uganda enn å se vennene mine forsvinne i natt. Da hadde jeg i det minste noe å se fram til. På samme måte gledet de fleste av de internasjonale seg til å komme hjem igjen. Etter ti måneder i det kalde nord skulle det bli godt å få treffe familie og venner, spise mammas hjemmelagde mat og fortelle historier om alt det rare de fikk se og oppleve i Norge.

Men ikke alle så like lyst på hjemkomsten. Det Noen av de fra Uganda har mistet sine næreste i krig og av sykdom. De har ingen familie å komme tilbake til. Og overgangen fra å leve i overflod i et norsk hjem til å finne seg til rette i slummen i Mbale er ikke lett å forestille seg. Mine venner fra Laos skal hjem til et land der kristne forfølges både av staten og av menneskene rundt dem. En av dem fortalte meg at han ble fryst ut av familien etter at han fortalte dem at han ville følge Jesus. Han hadde også havnet i fengsel en gang på grunn av sin tro.

Men nettopp i Jesus, som de blir forfulgt for, finnes også trøsten og håpet. Han har sagt:

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

Matteus 5.10-12

Det er godt å vite at alt dette som vi må gjennom på jorda bare er småtterier mot den gleden vi skal få oppleve i Himmelen. Og den tiden vi er borte fra hverandre nå er jo ingenting i forhold til den evigheten vi skal dele sammen etter at vi dør. I troen er vi bundet sammen. I troen skal vi få leve i evighet. I troen blir et tungt farvel litt lettere.

Ha det bra!