Vi er i bilen på vei til Hardanger. Mamma tenker: "Har vi husket alt? Står komfyren på? Låste vi døra?" Åsmund tenker ingenting.
Foran bilen var det Tour de France.
Og akkurat som i Tour de France valgte vi å dele vår Tour opp i etapper. Vi delte den opp i to. Jeg ble hentet på jobb på torsdagen og vi kjørte halve veien. Vi tilbragte natten på Hovden Fjellstoge. Der så jeg noe rart...
På to fine plakater i ei stue stod det "Vern våre ville venner".
Men hele huset var fullt av utstoppede dyr:P
Fredag morgen spiste vi en god frokost på fjellstoga og kjørte videre mot Hardanger. På veien stoppet vi i Odda for å spise middag og ordne noen småting. Denne spennende hendelsen kan du lese om i mitt forrige blogginlegg.
På ettermiddagen samlet vi oss i Børve til et fint kaffeselskap, før vi dro videre til Hardingasete, der vi skulle både bo og feire. På kvelden hadde vi grillmat og leker på bryggekanten. Jeg lot kameraet ligge på rommet.
Lørdag var den store dagen, og kameraet dukket opp igjen:
Øystese Kyrkje.*
Sindre ønsker pappa velkommen i døra.
I benkeradene.
Vi venter på bruden med stor forventning:
Brudepikene kommer.
Og der er Jorunn:)
Vi fikk ikke ta bilder under bryllupet. De hadde innleid en fotograf til det. Jeg er glad jeg fikk slippe, og heller kunne følge med på vielsen. Det var en vakker gudstjeneste, og begge sa ja:)
Så var de gift.
Ris i luften.
og "Love is in the air"
Det er ikke bare jeg som hadde kamera.
Etter vielsen dro vi tilbake til Hardingasete.
På brygga ble det servert eplesaft og kringle. Nam-nam.
Kristin. Ja, du har kanskje sett henne på noen av de bildene, og tenker kanskje nå: "Hæ? Er dere to i famile? Eller hva skjer? Hvorfor var hun der?" Eller kanskje kjenner du ikke Kristin i det hele tatt og tenkte bare at dette var ei koselig jente i bunda. Uansett - Kristin var i brylluppet fordi foreldrene hennes er faddere til Jorunn.
En ung herre med stetteglass:)
Tre kjekke karer på brygga.
Festmiddag. Noe av det beste med bryllup er all den gode maten. Jeg følte nesten at jeg ikke gjorde annet enn å spise i tre dager:D På bildet taler Sindre til sin kjære brud.
Etter maten dro vi ned på brygga for å ta bilder.
Jorunn og brudepikene.
Jeg fikk ansvaret for å ta bildene:
Det går helt greit å være fotograf for noen få. Her med Sindre sine foreldre. (Tante Torunn og Onkel Atle).
Men det blir litt vanskeligere når flere er med på bildet. Her er Jorunn sine foreldre også.
Aller vanskeligst er det med en hel gjeng... Vi var over hundre i bryllupet. Men, men. Jeg tror nesten alle ansikter ble med.
Brudevals.
Mer vals.
Det var en fantastisk fest. Jeg la fra meg kameraet resten av kvelden, og konsentrerte meg mer om kake, prating og å se på underholdning.
På søndagen var det brunch hos Torunn og Atle i Klyve. Et helt klart høydepunkt der var konkurransen i konebæring:
Sindre og Jorunn vant finalen (som de forresten var direkte kvalifisert til).
Astrid Helena har is. Håvard har ikke is.
Samson kan fly!
Game over...
Så det var den helga. Jeg dro hjem igjen på mandag, og var i jobb igjen på tirsdag. Familien ble igjen i Klyve. Jeg må lage mat selv. Jeg er ingen mesterkokk, men jeg overlever. I går fikk jeg gratis reker på jobb. Det var enkelt å lage til, og godt å spise. I dag gikk jeg i frysen hjemme og fant meg litt panert torsk.** Det ble helt ok, men jeg stekte nok ikke risen nok. Jaja. Nå gidder jeg ikke skrive mer. Dette blir jo bare tull.
*Jeg tror da den heter det...
**Altså nesten som fiskepinner, bare litt større og flottere:)
Men ikke sitt her mer da. Kom deg ut i sommerværet! Ja, eller gå inn på www.jourunnogsindre.blogspot.com
