Bloglife<3

For å holde bloggen min i live er jeg nødt å skrive noe av og til. Derfor kommer en liten oppdatering på ting som foregår i livet mitt for tida.

• På forrige tirsdag kom Mari på besøk. Vi hadde piknik i Ravnedalen med reker og loff og majones og cookies og Farris Bris og godt humør. Mari overnattet hos meg en natt, og så hos Stian et par netter. Takk for at du kom på besøk. Det ble en fin uke:)
• På fredag dro Mari, Jostein, Stian og Eirik til Hønefoss og Oslo. Dem om det. Soldal måtte jobbe.
• På fredag kveld var jeg med Åsmund (min favorittbror) og så Harry Potter på kino. Den var faktisk veldig bra!
• På lørdag var det kino igjen, med Åsmund og mine søskenbarn Amin og Senia. Vi så Simpsons - The Movie. Det var helt ubeskrivelig bra.
• På søndag var jeg i dyreparken med Tante Anne, Senia, Sara, Mona, Amin og Åsmund. Senia hadde vært flink og vunnet gratisbilletter med overnatting i Kardemommeby for fem personer, pluss masse gratisbilletter. 
• Vi spiste på Afrikansk buffet, og jeg ble så mett at jeg fortsatt er litt lemster i magen.
• Søndag kveld var jeg med Kristin og Hanne på konsert med Bjørn Eidsvåg, Marit Larsen og Helene Bøksle i Ravnedalen. Det var helt fantastisk. For en mann! For en rockeprest!
• Mandag (i går) kom Helene Grøsle på besøk til meg, siden hun hadde fri. Vi hadde en skikkelig date:) Var på Vera Pizza først, for så å gå ned til Odderøya og se solnedgangen, før vi avsluttet det hele med å gå på Frøken Larsen.
• I dag så jeg at Marita hadde laget en blogg, og da ble jeg inspirert til å blogge selv.
• I dag har jeg fri, og ingen å leke med. Derfor tror jeg at jeg skal sykle (hvis kneet mitt klarer det) en tur til byen og låne noen tegneseriebøker på biblioteket.
• Det er forresten sol i dag! Takk Gud!
• Jeg har bare fire arbeidsdager igjen!
• Neste uke reiser jeg en tur til Bergen og Norheimsund. Eg gleer meg!

The Middle End på Kick 8. juni 07

Forrige fredag var det konsert på Kick med In Vain. De hadde release-konsert. The Middle End (http://www.myspace.com/themiddleendno) varmet opp. Det var The Middle End jeg var kommet for å se. De spiller jollygood rock n' roll. Eller metal som det også kalles. Min gode venn Eirik er vokalist i bandet. Eirik er flink. Resten av bandet også. Besøk myspace-sida deres. Det anbefales.

Jeg har ikke tatt noe særlig konsertbilder før. Det er ganske krevende, siden lyset skifter hele tida. Derfor blir det ganske varierende kvalitet på bildene. Her er et utvalg av de jeg syntes ble noen lunde bra. Noen er mer redigert en andre. Ett er ikke redigert i det hele tatt. Gidder ikke si hvilket. Haha!

ehm ja...
se på:



A.B. i røyken.


Claus spilte sin siste konsert for bandet.


Eirik skriker.


A.B. i røyken, nok en gang.


A.B. uten røyk.


Jollygood rock n' roll ja. De har bra sceneshow.


Som sagt...


Eirik viser guddommelige sangevner. Stemmen kommer ut av ham som en lysfontene.
Anders til venstre. Eirik pleier å sparke Anders når de har konsert. I det siste har Anders begynt å sparke tilbake.


Publikum. De ser og hører på. Noen liker det veldig godt, og noen er der bare fordi de kjenner noen som spiller.


Mer publikum.


Dette er det nest siste bildet.


Inge i skyggen. Men ikke musikalsk. Han er flink til å slå på trommene.




Takk for i dag! Velkommen tilbake.

jeg savner folkehøgskolen. det gjør du også, ikke sant? vi hadde det jo så fint, og nå skal det aldri bli det samme igjen. vi har hverandre fortsatt, men vi skal aldri bo så tett sammen igjen. vi skal ikke dele flere gratengmiddager sammen, ikke gå søndagstur rundt fosse, ikke sitte og dampe bort i badstua, ikke sitte og prate i dagligstua over kaffe og snus (selv om jeg bare nøyde meg med praten). vi skal ikke stå sammen og holde hverandre i hendene mens vi synger velsignelsen. ikke mer. i alle fall ikke på den samme måten.

vi har hverandre fortsatt. men heller ikke det på samme måten. det er ikke bare å banke på nabodøra, eller å hive på seg tøflene (les: vans) og valse over til nabobygget for å være sammen med den du trives så godt sammen med. den du er så glad i. det er annerledes nå. vi kan treffes igjen, men ikke på samme måten. jeg merker det nå. hvis vi skal finne på noe en kveld må vi først finne ut hvor vi skal være, hva vi skal gjøre, hvem som er med. det tar tid. på folkehøgskolen skjedde alt med en gang.

vi har hverandre fortsatt. vi kan fortsatt holde kontakten. med alle sammen. det sier vi i alle fall. av og til. men vi vet det er en løgn. vi kan ikke holde kontakten med alle sammen. jeg hadde problemer med å få tid til alle jeg ville være sammen med selv da vi var samlet på frekhaug. og da skjedde jo alt med en gang. nå tar det tid. også er det ikke på samme måten. vi har jo facebook. msn. telefon. blogg. men det blir ikke det samme. hei hvordan går det? (les: jeg finnes. jeg tenker på deg. tenk på meg.) joda, det går bra. fint vær. men jobber litt for mye for tida.

det blir ikke det samme igjen. men det betyr ikke at det ikke blir bra igjen. for vi treffes nok igjen. jeg treffer mange av dere igjen. noen skal jeg kanskje dele hele livet mitt med. eller store deler av det. for vi har hverandre fortsatt. vi har noe som ingen andre har. minnene fra nordhordland fhs 06/07. kanskje det beste året i våre liv. kanskje der vi fant de beste vennene.

det blir ikke det samme igjen. og det er bra. livet går videre. vi lever jo nå. vi lever ikke i går, eller i morgen. vi lever nå. da må vi gripe livet nå. ja, nå som vi har det. være fornøyde i øyeblikket, ikke bare i minnene eller planene. minnene om israel. planene om uganda. minnene fra da jeg giftet meg på skolen. planene om å gifte meg på ordentlig en gang.minnene om at jeg turte å holde andakt på hands up. planene om å tjene Jesus resten av livet. så godt jeg kan. minnene fra søndagsturene. planene om å fortsette å gå søndagsturer med jostein i sommer. kanskje en litt for ambisiøs plan det der. kanskje litt for mye forankret i minnene. men når vi gjør det er det "nå". og vi er fornøyde. prater om minnene og planene. men lever i øyeblikket.

karpe diem. et overbrukt, oppbrukt uttrykk. men det er sant.

"Gled deg, ungdom, mens du er ung,
vær glad og fornøyd i livets vår!
Gå på de veier som hjertet vil,
følg det som lokker ditt øye!
Men vit at Gud skal kreve deg til ansvar
for alt det du har gjort."
Fork. 11.9

Israel b/w

Nå er det alt for lenge siden jeg har blogga. Har jobba ganske masse i det siste. Har ikke noen nye bilder å vise, så tenkte jeg kunne legge ut noen fler bilder fra Israel:) Velger ut noen av sort/hvitt-bildene mine fra Fotofirkantens bildeshow på avslutningsfesten.




"Du er så söt når du sover" På flyet.


Bagasjen kommer snart... Ben Gurion flyplass i Tel-Aviv



Utenfor Diasporamuseumet. "Bokker Tov!"


På Karm-El-fjellet. Fredrik har fått seg følge. Nice:)


Hipshot av arabiske barn i Nazaret. Tror det var der jeg hørte bønnerop i Israel for første gang.


Da vi var på Genesarethsjøen var det masse måker som fløy rundt omkring båten.


På hotellet i Galilea fikk to personer en dårlig idé hver. Christian fant ut at han ville plage Kevin da han ville sove. Kevin fant ut han ville løse problemet ved å slåss.


Jada...


Her er temagruppa "Religion og Historie" på noe som het Biblical Village. Der skulle vi kle oss i kjortel, slik som for 2000 år siden. Før det fikk vi en fantastisk god te, som du kan se konsumeres med stor konsentrasjon på dette bildet.



Den samme dagen slapp vi ut en brevdue. Den fløy der den skulle. Fint Polly. Kom få kjeks.


Kevin leker Intifada da vi ikke kom opp på Golan-høydene grunnet, etter Israelsk standard, tett snøvær.


Dette bildet er tatt på Oljeberget i Jerusalem, etter at jeg fikk låne vidvinkelen til Christine Rygg. Tusen takk Christine! Det objektuvet var greit å ha i Jerusalem!
Helga er søt:)



Jerusalem, i trappene på vei ned til tempelplassen. Rett før jeg tok dette bildet diskuterte disse karene høylydt. Heldig som jeg var tok de hverandre i hendene og ble enige akkurat i det jeg knipsa.


Jerusalem, nybyen. Macen til venstre. Den holdt jeg meg fint unna.



Vindusvask på høyt nivå. Bildet er tatt i det vindusvaskemannen kastet seg fra et vindu til et annet.


Nili, nybyggerlandsby utenfor Jerusalem. "Hey, you! Want something to take a good picture? Take a picture of my beatiful princess in the back seat!" Jeg skal ikke være vanskelig å be:)


Ungdomm fra Nili. De hadde et lite arrangement for oss med prat og mat og leker.



To store tenkere utenfor tempelplassen i Jerusalem.


En kirke. Hvilken var det igjen? Det var alt for mange kirker. Dette var en viktig en. Den syrisk-ortodokse kanskje. Også var det en svær hellig ting inni, som jeg ikke fikk helt med meg hva var.


Ørkenens konge. En av beduinene som hjalp oss da vi red på dromedarer. Ikke kameler. Dromedarer. En pukkel.



Flere beduiner. Takk for turen, gutter. Det var gøy.


Fra en annen ørken. Fjelltur og tur til Red Canyon da vi var i Eilat.

Men nå kan jeg ikke skrive mer, eller vise flere bilder. Sitter på Åsmund sitt rom, og han har nettopp lagt seg. God natt.

Denne reklamefilmen for Flea Market er bare helt fantastisk. Snakk om å komme i midtlivskrise:)




http://youtube.com/watch?v=Y4BFqHKsVsw

Jeg gråt ikke

“This is the end, Beautiful friend
This is the end, My only friend, the end
It hurts to set you free
But you'll never follow me”
       Jim Morrison, The Doors

          På kvelden den 12. mai erklærte rektor Jan Inge Wiig Andersen folkehøgskoleåret 06/07 på Nordhordland FHS for slutt. Vi hadde hatt avslutningsfest med foreldrene fra klokka 15.00 og nå var klokka omtrent 22.00. Vi var pyntet i bunad, kjole og dress, og fikk virkelig se hverandre på vårt beste. For en utrolig vakker gjeng! For en vakker avslutning. ”This is the end, Beautiful friend”
          Under festen følte jeg foreldrene våre mest var i veien, selv om det jo var koselig med besøk. Da de dro i ti-tida hadde vi endelig natta på oss til å være sammen for siste gang. Vi koste oss, spiste kaker, skrev i årbøker (tusen takk for fine hilsener!) og sang. Mange gråt. Jeg gråt ikke. Mest fordi jeg ikke forstod hva som kom til å skje, tenkte jeg.
          På morgenen og formiddagen den 13. mai dro folk hjem. Jeg hadde en stor klump i magen under frokosten, men den forsvant etter hvert. Enda flere var gråtkvalt denne dagen. T-skjorta mi var full av maskaraflekker og tårer etter jeg hadde trøstet folk. Jeg gråt ikke. Jeg var mest glad. Følte meg nesten som jeg var med i bandet på Titanic, som stod der og spilte det de var gode for, da folk løp rundt i panikk mens skuta sank. Jeg, og noen andre med meg, stod og smilte og sang og tulla. Tårene kommer nok når jeg kjører hjem, tenkte jeg.
          Så dro jeg da. Det var vemodig. Men jeg gråt ikke. Hele veien hjem var jeg bare overraskende glad. Sola lyste opp naturen. Norge er vakkert! Virkelig. Selv da vi spilte Jeff Buckley på full guffe i bilen var jeg ikke trist. Det finnes ikke musikk fylt med mer sorg, frustrasjon og smerte. Men jeg gråt ikke.
          Kanskje er jeg bare ikke en person som gråter. Det er ikke det at jeg ikke savner. Det går ikke an å ikke savne så fantastiske mennesker! En så fantastisk skole. Kanskje jeg går på en smell seinere, når det går mer opp for meg. Eller kanskje jeg er mest takknemlig, og ikke sørgende.
Takknemlig for å ha opplevd det beste året i mitt liv.
Takknemlig for å ha fått verdens vakreste, beste venner.
Takknemlig for å ha få vokse så masse med Gud dette året.
          Savn trenger ikke bare være noe vondt. Når man savner noen er det fordi man er glad i dem. Det kan være godt å savne. Jeg opplevde det spesielt da jeg begynte på folkehøgskolen. Jeg fikk en utrolig god følelse da jeg tenkte på vennene mine hjemmefra. For jeg hadde det jo bra på folkehøgskolen, og da gjorde ikke savnet vondt. Jeg tror det blir sånn nå også. Jeg kommer fortsatt til å ha det bra. Vi har gode ting foran oss. Sommerferien er her med bading, Beach Ball (Vi møtes snart, Lene! Hehe), is og grillmat! Studietida kommer, og jeg vet det blir en fantastisk tid. Også skal jeg jo til Uganda før det! Mens jeg skriver dette spiller Coldplay utrolig passende fra høytalerene mine:

Everything's not lost, Sing out yeah,
Come on yeah, come on yeah
Everything's not lost,
Come on yeah, o yeah,
Sing out yeah,
Everything's not lost!

Det er ikke slutt selv om vi ikke er samlet på Frekhaug! Gleder meg til å møte dere igjen, her og der. Gleder meg til å holde kontakten. (Facebook<3) Gleder meg til å savne dere, og få den gode følelsen!

Takk for et fantastisk år!


(Ps. Det skulle egentlig være noen bilder med i dette innlegget, men dataen er litt motvillig i dag.)

Vår