Urettferdig

Verden er fortsatt veldig urettferdig. Tenkte bare jeg skulle minne om det.

:/

Her er noe...

Hei.

Bloggen er ikke død. Jeg har bare ikke hatt lyst til å skrive på en stund. Men nå gjør jeg det. For bloggen er ikke død. Og jeg er heller ikke død. Så jeg tenkte jeg kunne gi noen livstegn.

Her er noen ting jeg har fyllt tida mi med i det siste:
- Bra prosjektjobbing hos Gyldendal forlag
- Gode venner. Alt for mange av dem, så jeg ikke føler jeg får tid til alle.
- Laget. Både praksis i kommunikasjonsavdelingen og frivillig arbeid i Oslo Kristelige Studentlag.
- Å si nei til ansvar og aktiviteter, sånn at jeg ikke blir utbrent

Her er noe jeg har brukt for lite tid på:
- Stillhet med Gud.
- Svømming og annen trening.
- Pensumlesing.
- Blogging.

Her er noen høydepunkt fra de siste ukene:
- Gode måltider.
- Gode samtaler.
- Opera-trikk.
- Trikk fra 1913.
- Spontan-bedehussamling i kollektivet.
- Da vi inviterte fremmede naboer på kaffebesøk.
- Da vi inviterte masse venner på rester samme dagen.
- Noen gode klemmer.
- Besøk fra Johannes.
- Det store klatrestativet.
- Musikken på Bjølsen Misjonskirke på søndag. Funky.
- PB.


Her er noen ting jeg har tenkt litt på:
- At å være kristen ikke handler om å være med på kristne aktiviteter. Det handler om å elske Gud og mennesker, ikke i tomme ord, men i gjerning. Og det handler om å være frelst av tro alene. "Aktiv kristen". Æsj...
 - Utvikling og fattigdomsbekjempelse, spesielt i Afrika.
- At det finnes morsommere måter å sette i gang samtaler med folk man ikke kjenner, enn å spørre "Hva driver du med da?" Jeg er i alle fall ganske lei av å snakke om studiet mitt alltid.
- Hva skal jeg gjøre neste år? Jobbe på retreat-senter? Finne meg en jobb? Ta et årsstudium i utvikling eller psykologi?
- Hvor lenge jeg tror jeg blir i Oslo, og hvor jeg har lyst til å bo til slutt.
- Hva slags bachelor skal jeg lage neste år?
- Forholdet mellom det abstrakte og det konkrete i å følge Jesus og tro på Han.
- Hva som skal til for å ha et godt kristent studentarbeid i Oslo.
- Jenter.
- Evigheten. Himmel og helvete.

Her er noe av det jeg skal gjøre fremmover:
- Stillhet med Gud.
- Svømming og annen trening.
- Pensumlesing.
- Dra til Bergen en tur.- Dra på Hald-helg.
- Jobbe med prosjekt på Gyldendal forlag.
- Henge med deg, hvis du vil:)
- Sove. Det er i umiddelbar fremtid. Nå er det midt på natta.

Hva tenker du på for tida?


... 

Analog sommer

Det er noe spesielt med å ta bilder analogt. Med film. Man har bare et forsøk.

Trekk opp.
Still inn blender.
Sjekk lysmåleren.
Fokuser.
Komponer.

*Klikk*

Det er gjort. Ingen vei tilbake.

36 bilder i løpet av et par måneder. Så husker man ikke helt hva man har tatt bilder av. Leverer inn filmen og venter i spenning. Er bildene skarpe? Er lyset riktig? Og hva har jeg nå egentlig gjort i det siste?

Her er sommerens øyeblikk med Kodak Gold 200:

Det første bildet blir ofte skadet av lys. Fifa 10 var en stor del av sommeren for meg og Åsmund.

 

Bryllupshelga til Espen og Margrethe:

Margrethe er konsentrert før fotballkampen mot Espen.

FC Espen vs FC Margrethe

Vi dro til hovden på kveldsmathandel kvelden før bryllupet. Mitt 30 år gamle kamera har faktisk selvutløser.

Vielsen:

Med pappa inn.

Espen hadde skrevet innmarsj og utmarsj selv.

Med mann ut.

Ikke alle var like fornøyde.

Verdens koseligste kirke.

Verdens koseligste par. Takk for et fint bryllup!

Kristin råner i Audien på vei hjem.

 

Hytta til Aleksander:

 

Skjærgårds:

Eirik forteller om Lise.

Råkkete.

Koselig.

 

Hos Kristin på Birkeland:

Spillekveld hos Margrethe på Lund:

Uheldig fokus. Sorry Kristin.

Jeg og Margrethe tapte mot Kjetil og Kristin i kubb.

 

Fossen på Birkeland:

 

Etter burgertur på Cafe Generalen:

 

Hytta:

Og så var sommeren over. Men minnene har jeg fortsatt.

Kreativ

Jeg savner å være kreativ. Lage noe sånn her:

http://www.nytimes.com/packages/html/nyregion/1-in-8-million/index.html


 

Ny generalsekretær i Laget

Nå har Tor Erling Fagermoen blitt generalsekretær i Laget (NKSS). Dette er organisasjonen i mitt hjerte. Vi har visjonen å gjøre Jesus kjent på skoler og studiesteder, så han blir trodd, elsket og etterfulgt. Laget er en fantastisk organisasjon, men vi har en del utfordringer for tida.


I Vårt Land ble Fagermoen utfordret på dette:

– NKSS har et synkende medlemstall og står overfor en rekke utfordringer. Hvordan ser du på det?

– Det er et stigende antall skolelag, men på studentsiden er det labert. Det trigger meg. Jeg ville synes det var mye mer krevende å gå inn i en organisasjon hvor alt er i vekst, sier Fagermoen.

Jeg digger å se at problemene med nedgang i studentlagene trigger den nye generalsekretæren. Vi trenger fornyelse, og da tror jeg faktisk den nedgangen som har vært kan være en mulighet mer enn et problem. Spesielt i Oslo.

Velkommen Tor Erling! Sammen med studentene kan du få være med å gjøre store ting med Laget:)

Kognitiv dissonans

"Har jeg sluttet fred med min egen synd?" spurte taleren.

Jeg var på et møte på sommerkirken på Dvergsnestangen i dag. Jeg bet meg merke i disse setningene i talen. Det fikk meg til å tenke på kognitiv dissonans.

Teorien om kognitiv dissonans handler om at vi mennesker ikke liker å bære på motstridende tanker. For eksempel kan en person få tankene:

1. "Jeg røyker"

2. "Røyking har noe med lungekreft å gjøre".

Disse passer dårlig sammen, og man vil prøve å skape balanse. Dette kan gjøres på to måter. Enten må man slutte å røyke, ellers må man komme opp med tanker som passer bedre sammen med røykinga. For eksempel:

• "Bestefar røykte som en skorstein, og han ble over nitti år."
• "Jeg tror egentlig ikke på de forskningsresultatene om kreft."
• "Jeg røyker jo ikke så veldig masse."

Men uansett hvilke tanker man kommer med for å dempe den kognitive dissonansen, så har røyking noe med lungekreft å gjøre.

Har du sluttet fred med din egen synd? De destruktive handlingene og tankene, som ikke er etter Guds gode ønsker. De som ødelegger både for deg og andre.

Har jeg, Eirik, sluttet fred med min egen synd? Jeg er redd for det. La meg ta et eksempel:

1. Jeg er rik, og bruker mye penger på meg selv.

2. Mange tusen mennesker dør av sult og fattigdom hver dag.

Kognitiv dissonans. Det er ubehagelig.

Hva gjør jeg? Mange ganger finner jeg balanse ved å fylle hodet med andre tanker:

• "Det jeg kan hjelpe med blir bare dråper i havet."
• "Jeg gir jo bort en del penger allerede, sikkert mye mer enn mange andre"
• "Er det egentlig mitt ansvar?"

Men det forhindrer jo aldri at mange mennesker dør av sult. Jeg vil heller gjøre noe med synden min, enn å bruke krefter på å drukne den i dårlige unnskyldninger.

Jeg ber om at Gud må hjelpe meg både med å se min egen synd, og gjøre noe med den!

Hvordan takler du din kognitive dissonans? Har du sluttet fred med din egen synd?