Kiwi og Rema 1000 på Frekhaug gjør det sterkt i årets verdensmesterskap i orddeling. Ragnhild var helt hysterisk da hun skulle fortelle meg om det, og vi for straks opp til butikkene og nerdet oss med å ta bilder:) Av og til er det gøy å være litt brille.
På lørdag var jeg og en gjeng fra folkehøgskolen på konsert med Kaizers Orcherstra på Teatergarasjen. Det var konge! Jeg sang og dansa så mye at jeg fikk vondt i hodet! Jeg var på konsert kl 19, og de spilte igjen kl 23, men det virka ikke som de holdt særlig igjen.
Nå er det en stund siden jeg lovte å skrive noe om Tyskland. Jeg har ikke hatt tid til å sette meg ned for å skrive. Det er jo litt merkelig. For hvis noen spør meg hva jeg har gjort i løpet av en dag, så er det ofte nesten ingenting. Men likevel skjer så masse. Vi er bare sammen hele tiden. For eksempel sitter vi i Grimstad-kroken, feirer en bursdag, har suppefest, ser skrekkfilm i den nedlagte fabrikken når det er mørkt, har ost og kjeks-kveld eller bare henger. Uansett har vi det fantastisk:)
Men her kommer altså min beretning fra Tyskland. Siden det er en stund siden nå får dere bare noen bilder, og mine observasjoner i Berlin.
-Berlin er STORT -Nesten alle menn i Tyskland har kort hår på siden -En gjeng asiatere som stod og sang lovsang. Glory to the name. -En mann som kom inn på Dunkiin Donuts og ropte "Danke Amerika" mens han rakk finger til alle som satt der. -Ekstremt mange løpere på et marathon i byen. -En eks-narkoman ved navn Sebastian som sa han var blitt kristen, og ba om penger til mat. -Mange andre tiggere -Fulle bergensere fra Tangs skole på herberget vårt. -Tidenes fineste McDonalds -En hyggelig BMX-syklist som forklarte oss veien til Tysklands største skatepark -En stengt S-Bahn som gjorde at vi ikke kom oss til denne skateparken -Gatemusikanter -Det går nesten ikke an å få kjøpt frimerker her. -Capoeiradansere -Gateartister i breakdance, BMX og skating -Halvparten av alle Berlins t-banestasjoner -En nordmann i marathonet -En Dag Eirik (anm. Han er en ca verdens mest likegyldige person, og blir aldri sur for noe) som ble irritert da Iselin sa "du" i stedet for "deg". Mener nesten å huske at han hevet stemmen. -Magnus og Kevin som ble irritert fordi Iselin alltid lo og var glad
Et sitat til slutt: Kevin: Det er flott i Berlin Dag Eirik: Ja, det er masse mer folk her enn på Frekhaug.
Også bilder:
Fra fotoprosjektet vårt. En reklameplakat.
Magnus og Helga filmer marathon til filmprosjektet vårt.
Iselin tar bilder.
Mann som sov utenfor et kjøpesenter.
På Color Fantasy på vei hjem.
Enda et bilde fra fotoprosjektet vårt.
Takk for du leser:) Legg gjerne igjen en kommentar.
På lørdag var Stian, Hanne, Jostein, Kristin, Lars og Eirik på show. Tidenes show! Team Eckbo! Etter vi hadde gått derfra fant Eirik* ut at han hadde glemt igjen capsen sin på showet. Han løp tilbake for å finne den igjen. Da han kom inn traff han plutselig på en av heltene. Harald Eia stod framfor ham i levende person! Eirik dristet seg ut på en samtale: Eirik(finner fram mobilen sin): "Unnskyld. Kan jeg ta et bilde?" Eia: "Ja... Men da må du bli med ut og hjelpe meg å dytte i gang bilen." Eirik(smiler, men begynner å tvile litt. Tuller han?) : "Jada... eeh, seriøst?" Eia: "Jaja." Eirik: "Ja, jeg blir med, jeg." Eia: "Takk, det hadde vært kjempesnilt." Eirik tar et dårlig bilde, og gidder ikke mase om å ta nytt. Eia har sikkert nok av folk rundt seg som maser om autografer og bilder. Eia og Eirik går ut til bilen. En sliten stasjonsvogn. Eia: "Vent litt..." (vrir om nøkkelen.) "Nei, den starter ikke i det hele tatt." (Sitter stille i noen sekunder, før han slår i rattet) "Helvetes møkkabil!" Så takker Eia for hjelpa og tar farvel.
Det var historien om da Eirik møtte Harald
*Altså meg, for de som ikke har skjønt det. Jeg har visst bestemt meg for å tiltale meg selv i tredje person i denne historien.