16 juni 2009

De passer ikke inn

Mange steder i Afrika ble tvillingbarn, i alle fall før, men kanskje også nå, satt ut i skogen for å dø. De betydde uflaks for familen.

I Nepal kaster folk stein på psykisk utviklingshemmede. De er kasteløse. De fortjener ikke bedre.

I Tyskland ble 6 millioner jøder og 6 millioner andre minoriteter drept. De passet ikke inn i det ariske riket.

Mennesker hater. Mennesker dreper. Mennesker rensker ut de som ikke passer inn. Men ikke her i Norge vel?

Jo.

I Norge i dag tar man fostervannsprøver på gravide, så man blant annet kan finne ut om barnet har Downs syndrom. Av de som blir oppdaget blir 80% av barna med downs drept før de blir født.

Er det bedre å renske ut mennesker med downs, enn mennesker med jødisk blod?

09 juni 2009

Ketchup

 ketchup el. ketsjup -en (gj eng. fra malayisk, opph kinesisk) krydret tomatsaus



06 juni 2009

Oda

... har flyttet ut. Nå er hun på ferie i Rwanda. Men snart skal hun til utlandet og studere medisin, så hun kan bli med i Leger uten genser. Jeg lurer litt på hvorfor de ikke bruker genser. Litt rart egentlig. Hva er galt med gensere liksom? Men det er jo deres valg. Det ligger sikkert noe lurt bak, så jeg skal ikke dømme dem for det. Nok om leger og gensere. Mer om Oda:

Oda er lekekameraten min. Vi later som vi ikke kjenner hverandre når vi møtes på busstoppet. Vi legger radioer under senga til Johannes, som slår seg på klokka tre på natta. Vi viser maten i munnen når ingen ser på. Vi spiller falaffel-games. Vi snakker om barna våre og ektefellens drikkeproblem når vi sitter på bussen. Vi setter på boyband-musikk ut av vinduet til kidsa som står og kliner utenfor huset.

Oda er hun som er så sabla flink til å etterligne sørlandsdialekt. Oda er hun som kommer med de spydige kommentaren. Oda er hun som er så fin å prate med om allting, for når det gjelder er kommentarene hennes langt fra spydige. Oda er hun som alltid ber meg kjøpe med noe godt fra butikken. Jeg kjøper aldri noe. Oda er hun som er dødssøt:

Sukk. Jeg kommer til å savne Oda.

18 mai 2009

Hipp-hipp-hipp


Hurra!


Hurra!


Hurra!

"17. mai er den eneste dagen i året der nordmenn går ut og er hyggelige mot hverandre."
- Johannes Saxe

17. mai var en fin dag:
- Frokost i hagen med mange gjester.
- Jeg gikk rundt med  gode venner i byen.
- Vi ropte "hipp hipp hipp hurra!" der ingen andre gjorde det.
- Jeg så kongen. Han vinket til meg.
- Mona og Senia gikk i toget. Vinke, vinke, vinke.
- Stor fin kristiansandsgjeng som stod og sang.
- Liten fin hald-gjeng som stod og sang med på andre siden av toget. Det var oss.
- To is. Trengte ikke mer enn det.
- To kjendiser til å skrive på kjendislista.
- Solskinn.
- En varm bunad.
- En hel pølse og en halv napoleonskake i misjonssalen.
- Janki var der!
- Etterpå traff vi en ugander som Kristin kjente. Ogambaki?
- Traff mange andre fine folk i løpet av dagen.
- Lekte med to små barn på bussen. Hun ene hadde en bamse, og hun andre hadde et sverd.
- Gudstjeneste og grilling på Bjølsen.
- Hjem igjen. Slutten av "Notting Hill" i sofaen.
- "Ice road truckers." Morsomt i ti minutter. Så ble det kjedelig.
- Prate til det ble seint.
- God natt.

Trøtt i dag. Skolearbeid venter. Æsj.

Men det ordner seg:)