Puss, puss så får du en suss...

... puss så får du en suss...

... hver eneste tann, med børste og vann. Puss så får du en suss!

venteblogg

Jeg holder på å redigere noen bilder nå. De skal jeg blogge. Før det kan du jo kikke på dette bildet jeg tok i sommer:

I Tyskland er faktisk MacBook Air laget av luft. Tenke seg til...

når jeg finner fotografer som Rarindra Prakarsa blir jeg litt paff.

bildene hans har et helt magisk lys, de er fulle av stemning og hvert eneste ett forteller en historie.

jeg vet ikke helt om jeg skal bli inspirert, eller bare gi helt opp å fotografere.

Et hjerte for de fattige 1

Heisann, venner og andre blogglesere:)

Det er sikkert flere som har fått med seg at jeg skulle tale i Bjølsen misjonskirke på søndag. Det er nå gjort, og hvis du har lyst å høre talen selv kan du klikke her: http://bjolsen.com/upload/files/2010-03-07.mp3

(Hvis du vil laste den ned finner du den her: http://bjolsen.com/no/gudstjeneste-2/  Velg fila fra 7.mars , høyreklikk og velg å laste den ned.)

Jeg har ikke turt å høre på den selv ennå, men jeg håper den fungerer uten de visuelle virkemidlene jeg hadde i kirka. Den varer ca 25 minutter tror jeg.

Talen er første del av en taleserie som heter "Et hjerte for de fattige". I serien skal vi ta opp hvordan vi som kristne kan få et hjerte for de fattige og gjøre en forskjell for de som lider i fattigdom.

Talen jeg hadde i går het "Lengsel". Den var et oppgjør med den materialistiske livsstilen vi har i Norge, der vi tenker på oss selv og vår nytelse før vi tenker på de som sulter ihjel eller ikke har tilgang på rent drikkevann. Jeg snakker om et møte mellom Jesus og en rik mann, om mitt eget forhold til rikdom, om lengselen etter å leve annerledes og om nåden Jesus viser oss midt i vår egoisme.

Det tok litt på å tale om et så vanskelig tema. Jeg hadde brukt lang tid på å forberede meg, og hadde tenkt mye på hvordan jeg skulle klare å formidle det jeg hadde på hjertet. Men det var først etter jeg var ferdig med å holde talen at jeg forstod hvor mye jeg talte til meg selv. Da kjente jeg hvor langt jeg er ifra å leve slik Jesus vil jeg skal, og hvor ufattelig takknemlig jeg er for nåden han gir meg.

Da Norge klikket

Lei av skandalenyheter og bagateller som blåses opp til de grader på avisforsidene? I såfall, les dette:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3551922.ece

Her tar Ingebrigt Steen Jensen et oppgjør med norsk journalistikk. Om at mediene lager katastrofesaker av at Nortug ikke ville snakke med mediene, og at Romøren testa ut skibakken før Anette Sagen fikk lov.

Bra jobba, Jensen!

Å studere og/eller å leve

Hele det første året på høgskolen var nesten alt gøy, inspirerende eller nyttig. Kommunikasjon er noe av det viktigste menneskene har. Det er livsnerven i alt vennskap. Det er roten til all samarbeid. Det er helt nødvendig for at demokratiet skal fungere. Når vi kommuniserer kan vi vise hva vi trenger, hvem vi er, hva vi vil gjøre og hvordan vi vil gjøre det.

Å leve er å kommunisere. I fjor lærte vi om livet. Og alt jeg lærte kunne jeg bruke til å glede andre, forstå verden bedre og kanskje gjøre den til et bedre sted.

Dette semesteret er litt mindre inspirerende. I det ene faget (Information and Communications Theory) blir det meste vinklet inn på hvordan man kan få en god jobb og tjene masse penger. Det føles så tomt. Så unødvendig. Jeg tror at hva man studerer former hvem man er. Men hvis det man lærer går imot det man vil være kan det bli litt slitsomt.

I det andre faget (Web Publishing and Communications Theory) er det meste teknisk. Og det er jo interessant nok. Men det går litt seint fremover. Og dataen min er jo ødelagt, så jeg får ikke øvd så mye hjemmefra. Jeg føler rett og slett ikke jeg blir flink nok til at det blir nyttig. Men det tar seg nok opp:)

Jeg er bortskjemt. Jeg er en av de få i verden som faktisk får ta en utdanning. Jeg får glede meg over det, og gjøre det beste ut av det. Samtidig må jeg huske det en lærer sa til klassen vår i fjor. "Skole er ikke det viktigste her i livet. Dere har et liv utenom skolen også." Og det er så viktig. For samfunnet vårt er så innstillt på at det viktigste er skole og jobb. Når man velger å gå på folkehøgskole kaller man det et friår. Til og med året mitt på Hald og i Uganda kan folk kalle et friår. Men de to årene der har vært blant de aller viktigste i mitt liv. De har lært meg utrolig mye om det å være menneske. Det blir litt sånn at skole, studier, jobb, penger, familie, hus, bil, båt og hytte på fjellet blir malen. Alt annet enn avvik.

Jeg mener at  livet er mer enn bare skole. Livet er vennskap. Livet er å tjene og hjelpe andre. Livet er å elske Gud og å elske mennesker. Livet er bønn. Livet er varme sommerdager og kalde bad. Livet er smil og latter. Livet er en tur i skogen, med en pustepause ved et stille vann. Livet er gode måltider i fellesskap med andre.

Livet krever ikke nødvendigvis en karriere. Men jeg er likevel glad jeg får studere. Jeg tror ikke at en karriere hindrer meg i å leve. Så lenge den ikke blir sentrum av mitt liv. Der skal kjærligheten til Gud være.

Monorail cat

Jeg leste følgende i en av årets pensumbøker, "Don't make me think":

When a cat is dropped, it always lands on its feet. And when toast is dropped, it always lands with the buttered side facing down. I propose to strap buttered toast to the back of a cat; the two will hover, spinning inches above the ground. With a giant buttered cat array, a high-speed monorail could easily link New York with Chicago.

 Moro.

Her er et bilde av en monorail cat fra icanhascheezburger.com:

Den er ikke drevet av toast. Men den funker likevel.
Her er noen flere:

Mhm.

Det er lenge siden jeg har blogga. For dataen min er ødelagt. Når den kommer tilbake fra reparasjon skal jeg blogge bilder. Nå sitter jeg på skolen. Vi har vevpublisering. Jeg burde kanskje følge bedre med. Men jeg blogger nå. Jess. Og jeg har det fint, forresten. Livet er bra. I helga kom Johannes på besøk. Han bodde jeg med i fjor. Her er et gammelt bilde av han:

Så helga bestod for det meste av å henge med Johannes og andre folk. Og spise. Tapas. Hjemmelaget cheezburger. Boller. Kake. Suppe. Masse god mat. Masse bra folk. Fantastisk.

Andre høydepunkt i det siste har vært:
- Fine møter med Laget på HiO
- "Snakk om tro"-konferanse i Kristiansand. Inspirerende og intenst.
- Dugnad på Bjølsen. Vi har bygd et kjempelerret.
- Visjonskveld på Bjølsen. Inspirerende.
- Spiste ugali hos Isaiah og Ruth. Jeg ble veldig mett.
- Eli Marie på besøk. Taco.
- Var ute og delte ut te og boller til tiggere en lørdag, med Laget. De fleste ble veldig glade.
- Skiturer med Kristin. To sånne.
- Huskonsert på Staffelds
- Konsert på mono med en annen Kristin.
- Borderlands på Playstation 3 med Bjarte. Pew-pew-pew!
- Dokumentarseriene "Det nye landet" og "Blod, svette og take-away" på NRK. Jeg begynner å bli veldig glad i NRK.
- Spillkveld hos Margrethe

Det var altså litt fra de siste ukene. Jeg har sikkert glemt andre viktig høydepunkt. Skriv gjerne en kommentar og minn meg på hva jeg har glemt!

Frem til jeg får blogga igjen vil jeg anbefale årets kuleste blogg: fidjeTV

Jepp. Ha en fin dag. God bless.