slik jeg ser det...: august 2007

27 august 2007

20 august 2007

Da var det vel på tide å skrive noen ord om mitt nye hjem her på Hald internasjonale senter. For øyeblikket sitter jeg i peisestua. Vi er ferdige med undervisninga for dagen. Etter å ha skrevet den første setninga hadde jeg et avbrudd på ca. en halvtime, siden jeg pratet med Thiago, en av studentene fra Brasil. Det skjer alltid noe her, så det blir lite tid til blogging. Men nå skal jeg få ned noen ord:) Skolen er veldig gammel og fin. Tidligere har den vært brukt av alt fra skipsredere til pirater (helt sant), og en gang i tiden ble en av fløyene delt opp i biter, flyttet fra Farsund til Mandal, og satt sammen igjen her. Peisestua jeg sitter i nå er i gammel rennessansestil, og langs taket er det utskjært monster- og menneskehoder som uttrykker forskjellige følelser. Det sies også at det spøker her, men slikt tror jeg heldigvis ikke på:)

Men det er ikke bygningen som gjør skolen. Vi er 67 elever her, fra 14 (tror jeg) forskjellige nasjoner. Det er internatskole, og internasjonale elever bor på rom med norske. Jeg bor sammen med Joshua fra Uganda og Charles fra Kamerun. Det er en veldig fin atmosfære her. Praten satt løst fra første stund, og stort sett går det på engelsk, så ingen skal føle seg utenfor. "Where are you from?", "Where are you going", "What do you think about Norway" også videre. Det er selvfølgelig veldig stor forskjell på de internasjonale elevene. Flere av afrikanerne har aldri rørt en datamaskin før, mens den asiatiske jenta som sitter på sida av meg nå fører en samtale på msn med webkamera. Men noe som er felles for alle her, er at folk er vennlige og i godt humør.

Det har vært mange inntrykk helt siden jeg kom inn døra til rommet mitt, satt fra meg baggene mine og hilste på Charles for første gang. "Are all these things yours? Wow". Jeg hadde bare pakket det jeg trengte for seks uker. Jeg føler meg skittent rik av og til. Ei av jentene fra Uganda fortalte at hun følte hun gikk rundt i en drøm. Norge er uvirkelig for mange, og jeg tror Uganda vil bli like uvirkelig for meg. Jeg sitter forresten med beina på bordet nå. Første dagen sa en av lærerne: "Hvis vi observerer noen av elevene her på Hald med beina på bordet... Ja da blir vi veldig glade. Dere skal føle dere hjemme her."

Vi har det fint her. Det minner litt om folkehøgskolen. Kanskje enda litt tryggere stemning. Det er godt å være sammen med så mange kristne mennesker. Ikke fordi de er bedre enn andre på noen som helst måte. Det er bare så lett og oppmuntrende å prate om tro og tvil, dele erfaringer, tanker og idéer, både med de internasjonale og de norske. Det er noe helt spesielt med et slikt fellesskap, der prosentdelen kristne er snudd på hodet i forhold til hvordan det er i resten av samfunnet.

Erk, nå gidder jeg ikke skrive mer, så jeg bare avslutter teksten brått og nådeløst.

16 august 2007

Here are some pictures of some of my friends at Hald. Charles, from Kamerun, is swimming for the first time in his life. He hadn't even seen the ocean before we arrived at Sjøsanden (a local beach in Mandal) We were all very impressed that he dared to swim in the cold water, among the big waves. Charles is also my room mate. He is very friendly.

13 august 2007

Bilder tatt med mobilen

Jeg har en mobiltelefon. Den kan man ringe med. Man kan også ta bilder med den. Det er en såkalt kameramobil. Sony Ericsson K800i heter den, om jeg ikke tar helt feil. Jeg tar en del bilder med mobilen min. Kvaliteten på bildene er jo så som så. Innholdet derimot. Jeg tar nemlig fram mobilen stort sett når jeg ser noe rart eller noe veldig fint. Her er en liten samling av noen rare, noen fine, og kanskje noen helt vanlige ting jeg har tatt bilde av med mobilen min. De er ikke så veldig sorterte...