Endelig kommer innlegget om Missions Camp, som jeg skrev i slutten av mars, men ikke gadd å legge ut før nå:Hver påske arrangerer FOCUS Uganda en Missions Camp for studenter og andre interesserte, på
FOCUS Training and Camping Centre, som ligger i Gerenge ved Victoriasjøen. I år var intet unntak, og siden jeg var i nabolaget fikk jeg også være med. En gruppe på rundt ti studenter fra Kampala stod i spissen for planleggingen og utføringen av arrangementet, med god hjelp fra de ansatte i FOCUS. Vi som er STEM-staff var med på flere av planleggingsmøtene og fikk ansvar og oppgaver under campen.
Temaet for årets konferanse var hentet fra Jesaia 6.8, og lød "Whom Shall I Send?" I løpet av de fem dagene det varte ble omtrent 200 studenter fra hele landet oppfordret, utfordret og utrustet til å drive misjon.
Den kristne studentbevegelsen i Uganda har et brennende engasjement for å nå mennesker med det glade budskap. På de fleste universitetene finnes det mange misjons-team. Ved slutten av hvert semester drar studentene ut på landsbygda for å fortelle om at Jesus døde for våre synder og at ved å ta imot ham blir vi satt fri.
Missions Camp '08 skulle vare fra 20. - 24.mars, men vi som skulle arrangere dro en dag før. Vi ville være helt klare til å ta imot deltakerne når de kom. Klokken 17.00 (pluss litt African time), skulle vi reise i samlet flokk fra FOCUS sine kontorer.
Utenfor kontoret.
Jan Kristian spiller fotball. Det er noe alle vet. Han så ingen grunn til å vente til vi dro fra FOCUS.
Thaddeus hjelper å stable madrasser på lastebilen. Thaddeus er i class 4 på barneprosjektet, og studerer på Makerere University.
Inger Johanne og Margrethe er litt lei av å vente på avgang.
Tettpakket
Etter å ha pakket sammen alt vi skulle ha med oss fordelte vi oss i de forskjellige kjøretøyene. Noen i en taxi og andre bak på lastebilen. Kjøreturen til Gerenge tok i overkant av en time. Da vi kom frem spiste vi kveldsmat og planla morgendagen. Så sov vi:)
Klokka er 0715, neste morgen. Peter leser i Bibelen og ser utover Victoriasjøen mens han venter på frokost. Peter begynte som STEM-staff etter jul, sammen med kameraten hans, Andrew. Så nå er vi 8 stykk i teamet.
Esther drikker "chai". Det betyr te. Esther var kjøkkenansjef og passet på at vi fikk måltider fire ganger om dagen. Til vanlig er hun "mama" (sjef) på Kyambogo CU.
Teltene må opp...
... og stolene må settes ut.
Justine satte navn på de forskjellige husene. Hun valgte forskjellige hebraiske navn på Gud. Jeg bodde i "Adonai".
Til bibelgruppene valgte jeg og Denis navn fra personer i Bibelen. Takk til Margrethe som skrev for oss.
Peter var "Papa Goat" og skulle samle inn penger til å kjøpe kjøttet vi skulle grille på Cultural night.
- Goatroast, oyee?
- Oyee!
Jan Kristian var ansvarlig for "Games". Her har han fått noen til å bære sand. Det skulle brukes til å lage linjer til en fotballbane.
Neida, han er ikke så slapp at han ikke gjør noe selv. Janki graver sand som en skikkelig mand. Dessuten hevder han at han bærte en del sand selv også. "To store bøtter alleine!"
- Se det treet, Eirik. Det ser ut som en stol.
- Hehe, ja. Sett deg på det, så tar jeg bilde.
*Knips*
- Hmm... Det så vel egentlig litt mer ut som en do.
Etter vi hadde gjort leirplassen klar spiste vi en velfortjent lunch.
Folk begynte å komme utover dagen. På kvelden hadde Eddie en ... Nei, vet du hva. Jeg gidder ikke sitte her og skrive trinn for trinn hva som skjedde på hele campen. Her kan du heller få lov å se på programmet, så skal jeg forklare litt mer etterpå:
Klikk på bildet for å forstørre.
Wake up and wash up... Jeg stod aldri opp klokka 0530. Omtrent da "Morning Glory" begynte klarte jeg å dra meg opp av senga. Mens de fleste andre sang og priste Gud oppe i teltet satt jeg meg ned og og kikket utover Victoriasjøen. Jeg møter Gud lettere slik. En av morgenene var helt utrolig vakker:
På campen var jeg "Bible study coordinator" sammen med Denis fra Mulago Paramedical Schools. Vi hadde ansvar for at bibelstudiet begynte på tida, at alle fant gruppa si og at de sluttet av på tida.
På fredagen gjorde bibelgruppene et studie som het "God the Seeker", med spørsmål fra 1. Mosebok 3:1-9.
Denis lagde noen fine lapper som vi gikk rundt og viste til gruppene så folk avsluttet når de skulle.
På missions camp var det masse å lære. Jeg vil gjerne fortelle om noe av det som traff meg mest. Jeg bruker to sitater av Jesus til å backe opp noen av punktene:
"(...) Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler idet dere døper dem til Faderens og Sønnen og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt 28.18-20- Det er en befaling, ikke en anbefaling. Han sier ikke "gå derfor ut, hvis dere har lyst og det høres greit ut..." Hvis du er kristen skal du faktisk være misjonær!
- Vi skal nå alle folkeslag, altså uansett hvor de er fra, hvordan de kler seg, eller hva de driver med på fritiden. Jesus har ikke gitt opp noen slags mennesker, derfor bør ikke vi det heller.
- Man når forskjellige mennesker på forskjellige måter. Hvis man snakker med noen som tror Bibelen er en eventyrbok oppnår man ikke så mye med å sitere bibelvers...
- Vi drar ikke på misjon alene. Jesus har all makt i himmel og på jord, og han er allerede der og jobber i menneskene vi når ut til. Ikke tro at Jesus driver og gir oss oppgaver vi ikke kan klare.
"(...) dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til verdens ender" Apg. 1.8- Helt til verdens ender! Oi da. Og alle kristne skal være misjonærer. Men hva betyr det å være misjonær? Må vi ta på oss hvite sokker og sandaler og dra langt ut på landet i Afrika? Ikke nødvendigvis. Jesus sier først til disiplene sine at de skal være vitner i Jerusalem og hele Judea. Det var jo der de bodde. Hvis Jesus hadde snakket direkte til meg hadde han kanskje sagt "Kristiansand og hele Vest-Agder" eller "Søm og heile Østsia". Det begynner der du er. Familien din. Vennene dine. Uvennene dine. Folk i klassen din. Kollegaer på jobb.
- Misjon handler ikke bare om å snakke om Jesus. Godson Ssebuguzi siterte en mann jeg ikke husker navnet på: "Preach the Gospel at all times, and when possible - use words". Vi er vitner i alt vi gjør. Bibelen forteller blant annet om nestekjærlighet, arbeidsmoral, hellighet, ærlighet og glede. La oss være gode eksempler! Misjon er en livsstil.
- Det kuleste jeg lærte var fra Alfred Edakasi, tidligere generalsekretær i FOCUS. Han hadde vært et sted i Asia og møtt kristne muslimer. De hadde bygget en kirke som så helt ut som en moské. Når de gikk inn i kirka (eller moskéen?) tok de av seg på beina, slik det er vanlig i islamsk religion. Under gudstjenesten leste de fra Koranen. Men de leste om Jesus, ba til Jesus og fulgte Jesus! Koranen forteller faktisk mye mer om Jesus enn om Muhammed. Poenget er at Jesus er mye større enn en religion. Vi kan ikke låse han inn i våre skikker og vår kultur. Derfor er det viktig når vi driver misjon at vi kommer med budskapet om Jesus Kristus alene, ikke vår kultur og religion.
- Budskapet om Jesus som frelser er bra nok i seg selv. Vi trenger ikke krydre det opp med andre ting eller manipulere det på noen måte.
Det er bare litt av det jeg har lært. Jeg prøvde helt seriøst å begrense meg når jeg skrev dette her. Fra morgen til kveld var det andakter, bibelstudier og workshops. Kjipt? Nei, det var helt konge! Jeg liker å være på leir. Jeg kommer så styrket ut i troa at jeg ofte tenker "før og etter" når det gjelder slike arrangementer.
"Før og etter" Leira '05 med Bibelklassen.
"Før og etter" Impuls '06.
"Før og etter" misjonskonferansen jeg ble sendt ut på som representant i Hands Up i 2007.
"Før og etter" FOCUS Missions Camp '08.
Jeg liker å være på leir. Jeg lærer masse og blir mer kjent med min skaper. Og ikke minst - det er alltid tid til masse gøy:
Inger Johanne prøver ut sine dansetrinn på Nelson, som jobber på barneprosjektet.
Ernest jobber også på barneprosjektet. Han synes nok Nelson og Inger Johanne er veldig flinke til å danse.
Av en eller annen grunn synes Margrethe at det var lurt å angripe Nelson, som på fritiden spiller Rugby.
Og ved hjelp av Inger Johanne og noen skitne triks fikk hun han faktisk i bakken til slutt.
Selvportrett. - I'm still here!
Phoebe og Peace danser under Praise and Worship.
Lovsangsteamet danset også.
Skjerpings Norge. Dette er mye gøyere enn hjemme!
Dorcas, som jobber i kommunikasjonsavdelingen, ba meg ta litt bilder av folk mens det var workshops. "Consentrate on faces" sa hun. Greit det...
En workshop om HIV og Aids på Campus. Jeg ble fortalt at mellom 5% og 10% av Ugandas befolkning har HIV/Aids. Det er helt sykt.
Fyren i midten hadde visst en master i teologi eller noe, og hadde massevis å si selv om det ikke var han som ledet workshopen.
På lørdag kveld hadde vi altså Cultural Night. Papa Goat (Peter) og Mama Goat (Justine) hadde etter mye hardt arbeid klart å samle inn nok penger til at alle fikk hvert sitt spyd med grillet geitekjøtt ("Oyee!"). Det var digg:)
De forskjellige husene på campen hadde laget innslag fra forskjellige kulturer (østlige, vestlige, nordlige og sentrale Uganda, internasjonalt og Afrika utenom Uganda). Det var også en del individuelle innslag. Inger Johanne og Margrethe sitt hus skulle vise kulturen i Øst-Uganda, så vi fikk gleden av å se to mzunguer med svartmalte ansikter vrikke rompa som om de aldri hadde gjort annet. Jeg og Jan Kristian sitt hus fikk ansvar for å vise internasjonal kultur. Vi klarte faktisk å lære en gjeng afrikanere å synge:
"Halle-halle-halleluja!
Det bob-bob-bob-bob-bobler inni meg!
Halle-halle-halleluja!
Det bob-bob-bob-bob-bobler inni meg!
Jeg er glad og fri, og det er fordi
Jesus elsker meg og deg og deg og deg.."
Boble, boble. Dryppe, dryppe. Det ble mye vann denne uka. Mesteparten var i sjøen, men en dag kom alt ovenfra. Og når det regner i Uganda, så regner det skikkelig. Tidlig søndag morgen ropte Samson: "All guys wake up. We have an emergency. The tents have fallen down." I løpet av natten hadde himmelen åpnet seg. Vi tvang oss opp av senga, og sammen reiste vi teltene opp igjen. Ingen sure miner.
Det gikk noen timer uten regn. Vi hadde en påskegudstjeneste og en te-pause. Da vi samlet oss i teltet for å høre på "testimonies" fra studenter og ansatte åpnet himmelen seg igjen. Vanligvis regner det bare en times tid, eller mindre, men nå hadde visst ikke himmelen tenkt å lukke seg på en stund.
Regnet hadde konsekvenser for ting som skjedde utenfor teltet også. Bålet som skulle koke maten vår hadde slukket, så da "testemonies" var ferdig måtte Uncle Sam (altså sjefen min, ikke USA) gi oss en lite hyggelig beskjed.
Sam: "The lunch will be delayed because of the rain. It will not be ready befor maybe three o'clock. Amen?"
Alle sammen: "AMEN!"
Fortsatt ingen sure miner.
Det regnet faktisk så masse at det dannet seg en Victoria Lake jr. inni teltet. Vi ble våte på beina, men det nyttet ikke å gå ut, for det regnet så tett at det ville vært som å dusje med klær. Vi bestemte oss for å fortsette med neste del av programmet: "Relationships". Lunchen kom ikke før klokka var rundt fem, men da fikk vi jo bare mer tid til å diskutere og stille spørsmål. Det var ingen sure miner.
Lunchen som kom var faktisk det beste måltidet på hele campen. Vi ventet på noe godt, og vi ventet ikke forgjeves. Etter vi hadde spist flyttet vi teltet til et sted vi slapp å sitte med skoene i vann.
Hvis du er helt ekstremt observant ser du at på dette bildet er teltet flyttet til et helt annet sted. Det er mandag, siste dag på Missions Camp 08, og folk danser av seg under lovsangen.
Mange studenter kjøpte bøker i FOCUS sin bokhandel. Jeg kjøpte en som het "Just Say It!".
Før studentene dra hjem valgte de nytt styre for regionene sine. Studentene på bildet er fra sentrale Uganda.
Så var det tid for å pakke sammen og dra hjem:
Mens noen pakker sammen teltet, står andre i kø før å få "break tea". "Today tea is heavy," sa Samson i mikrofonen, "It's like a ka-mini lunch."
Folk deler telefonnummer med nye venner de har fått i løpet av campen.
Apollo bestemte seg plutselig for å løfte opp denne lange mannen.
Joel spiser chapati.
Gabbi svinger seg i ronsa (evt. huska, dissa eller hva enn din rare dialekt kaller det) for siste gang før hun drar hjem.
Så... Jesaia 6.8. Vi tar det på norsk:
(...) "Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?" (...) "Se, her er jeg. Send meg!"
Sånn. Det var bildene jeg hadde redigert og teksten jeg hadde skrevet. Jeg er veldig trøtt i dag, for vi har nettopp kommet hjem fra krussetreff i Kragerø. De norske Fokus-studentene og alle de internasjonale studentene dro samlet dit for å hjelpe å arrangere festivalen, og drive informasjonsarbeid. Kanskje blogger jeg litt bilder derfra i morgen...Siden jeg er så trøtt gidder jeg ikke å lese gjennom alt jeg skrev i dette innlegget i mars. Jeg håper det er bra nok, og at jeg fortsatt er enig i alt som står:P
