Enda flere bilder!

Hei venner og ukjente! Naa har jeg sannelig klart aa laste opp bilder igjen! Tenke seg til. Jeg skjemmer dere nesten bort... Vaersaagod, nyt:



Team Kampala er i live. Vi har det bra. Her er vi paa vei til en grillfest med FOCUS Uganda.


Maaten vi kom oss dit paa, var ved aa bruke taxi. I Kampala vil det si en minibuss med fjorten seter, som fylles til randen og litt til. Det finnes omtrent 20.000 taxier i Kampala, hvis jeg skal tro Prince, og det skal jeg. Taxiene er forresten alle av merket Toyota Hiace, saa jeg tror det finnes noen rike japanerne som er veldig glade i denne byen. Taxiene har ruter, men ikke rutetider. De kjoerer naar de er fulle, og med befolkningstettheten her i landet tar ikke det lang tid. Paa en vanlig dag befinner jeg meg i en av disse taxiene i omtrent en time, alt etter hva trafikken tillater.


Et annet viktig fremkomstmiddel her er boda-boda. Det er smaa lettmotorsykler og mopeder som vanligvis frakter fra en til tre personer inkludert sjaafoeren. Men jeg har blitt fortalt at de noen ganger baerer tre passasjerer, og jeg har med egne oyne sett en boda med sjaafoer, passasjer og tre geiter. Imponerende! Jeg klarte aa knipse et ok bilde av det, men det glemte jeg aa ta med her paa minnepinnen min. Du faar nok see seinere.


Barn er soete, og gjoer rare ting. Her er en gutt fra barneprosjektet, med en frisbee paa hodet.


Og her er enda noen gutter og jenter fra prosjektet. Snart skal jeg vaere laereren deres. Det blir spennende!


Jeg har vaert i bryllupp her to ganger allerede. Her ser du Maureen, som er resepsjonist paa FOCUS-kontoret, bli fulgt opp kirkegulvet av faren sin.


Jentene vaare klarte endelig aa finne kjoler til brylluppet, etter aa ha leitet i tre dager etter noe de kunne like. De ble i det minste veldig fine da, og stilte velvillig opp til et bilde.


Snoren maa klippes foer brudeparet kan gaa inn til festen.


Og de fikk foelge av to smaa barn (et kommende brudepar?)

Jeg skal kanskje skrive oppgave om bryllupp, og hvordan de reflekterer kulturen. Et bryllupp her ligner lite paa hva vi er vant med hjemme. De er mye stoerre. 300 gjester er helt normalt. Ogsaa er det ikke saa noeye med invitasjoner og saann. Jeg kan forklare litt naermere:
Da vi hadde vaert her i bare noen faa dager spurte kontaktpersonen vaar, Sam, om vi hadde lyst aa vaere med i et bryllupp.
"Joda, det hoertes jo goy ut. Hvem er det som gifter seg" spurte vi.
"Det er ei venninne av soestera mi som skal gifte seg. Hun hadde lyst aa ha dere med." svarte Sam. Vi kjente ikke soestera hans engang, men vi takket likevel ja.
"Naar er bryllupet da?"
"Om 30 minutter."
Saa saann er det. Ting er ikke som hjemme.

Ellers fikk jeg lyst aa nevne mobilnummeret mitt igjen. Jeg har mistet alle nummerene mine, fordi den forrige mobilen min en dag sovnet stille inn. Saa dere maa bare kontakte meg, hvis dere har lyst. Jeg hadde nok sendt litt flere hilsner hjem hvis jeg kunne:)

+256773087326