To fotografer

På onsdag var jeg på en ekspedisjon med mine gode venner: Joel, Nikon og Canon. Joel studerer kunst på Makerere University. Også er han lovsangsleder på gutteinternatet Livingstone, som er et av de to internatene jeg jobber med. Det andre heter Africa, og er et jenteinternat. Africa og Livingstone pleier vanligvis å ha ”fellowship” sammen. Da blir de Afrostone.


Nok om internater. Tilbake til ekspedisjonen:


Vi bestemte oss for å gå ned til en av slummene i nærheten av Makerere. Det var veldig fint å være sammen med en venn som er lokalt kjent og kan språket. (Nei, jeg har ikke vært så flink til å lære luganda. ”Sibitegera!”) Folk ropte ting til oss som jeg fort kunne tolket feil om jeg hadde vært alene. For eksempel da jeg trodde noen spurte ”Hvorfor tar du bilder av ungene våre?” sa de egentlig ”Kom og ta bilder av oss også!” I stedet for å være en enslig turist som praktiserte sosialpornografi med to kameraer, ble jeg en student som praktiserte en felles hobby sammen med en kamerat.


Her er noen av bildene vi tok:


Ville du spist på denne restauranten?






Hva er det de ser på?*



Det er meg det! Og jeg tar bilder av dem…



Det er gøy å se bilde av seg selv…*












Ei dame som hadde en liten butikk. ”Kom og se! Det er en amerikaner som tar bilde av oss! Han skal ta oss til Amerika!” sa hun på luganda. Jeg forstod ett av ordene, og ba Joel fortelle dem at jeg ikke var amerikaner. ”Haha! For oss er alle hvite amerikanere!” svarte hun…



Joel og en ivrig linselus.



Mø?



The neighborhood



Noen ufattelig små hundevalper. Søte var de også.



En ivrig fotograf.*



Joel tar bilder av noen barn…



… som hopper over elva.*












Livet i slummen minner ikke mye om hva jeg er vant med hjemmefra. En familie med fem barn kan bo i et hus som er mindre enn soverommet mitt i Norge. Det er ikke alle som har råd til å spise seg mette hver dag. Vann til klesvask, oppvask, husvask og kroppsvask må hentes i en skitten elv. Det kan godt være dette er drikkevannet deres også. Lyst på et glass kokt sølevann?


Men ansiktet forteller en helt annen historie. Det finnes glede også for de som lever i trange kår. Man kan ha livsglede selv om man ikke bor i et hus med tre etasjer. Det går an å smile til livet selv om livet ikke alltid smiler til deg…




Mellom slummen og universitetet ligger en liten studentby. Der finnes en ganske fin basketballbane. Joel setter seg ned og tar bilder mens jeg prater med en student som holder på å sette opp et lerret. Det vises film der på kvelden, og tribunen brukes som kinoseter.



Basketballkurv.*



Et morsomt inngangsparti til et hus som lå like ved universitetet.



Etter å ha tatt bilder var vi sultne, og dro for å spise chapati på Gonja Cafe på Campus.
På kvelden dro vi på Afrostone-fellowship i Africa:



”He’s been giving me peace! We lift him higher, Jehova, we lift him higher!”

*Bilder tatt av Joel.

Tusen takk til alle som kommenterer. Det er mye gøyere for meg å blogge når jeg vet at folk leser:) Hvis det er noe spesielt dere vil se bilder av, eller vil jeg skal skrive om er det bare å si ifra, så skal jeg se hva jeg kan gjøre…