Kristiansand

Jeg er hjemme igjen. Det er akkurat som de siste seks månedene har vært en drøm, og nå har jeg våknet igjen. Eller motsatt; at de siste seks månedene var virkelig, og det er nå jeg drømmer.
Jeg er hjemme igjen. Norge er nesten blitt et fremmed land. Jeg er blitt turist, og alt er spennende og nytt. Så vanvittig kaldt det er her! Så rart og godt at det er varmt vann å dusje i. Så godt det smakte med brødskiver med leverpostei, syltetøy, skinke og gulost (ikke alle de på en skive da :P) Så rart at man kan drikke det kalde vannet fra springen uten å koke det først. Så fort det går med internett.

Jeg er hjemme igjen. Selv om alt er ukjent er det likevel kjent. Jeg snakker fortsatt språket, selv om det er like før jeg bruker engelsk noen ganger. Jeg klarte fint å kjøre bil i går, selv om jeg først ble trukket litt mot venstre side av veien. Byen hadde ikke forandret seg så veldig mye de siste seks månedene. Det er nok mest jeg som har forandret meg.

Nå er klokka 0953. Jeg sitter med laptopen i stua og venter på frokost. Vi skal spise sammen, hele familien. Det er godt å være sammen igjen. Mamma og pappa så akkurat ut som de gjorde da jeg dra. Men Åsmund, derimot, har vokst til dobbel høyde og snakker med grovere stemme en noen gang. Jeg kjenner han nesten ikke igjen! Men jeg er glad i han likevel:) Den nye Åsmund er ikke noe dårligere enn den gamle. I dag skal vi dra sammen til byen for å klippe håret. Jeg er lei av å se ut som en Beatle.

I går dro jeg også til byen, men da var det for å ta bilder. På folkehøgskolen lærte vi om noe som heter å være ”tunblind”. Når man har vært på et sted for lenge blir man så vant til alt man ser at det ikke er noe spennende å ta bilder. Nå er all min tunblindhet visket bort. Kristiansand er ny og spennende.

Her er noen av bildene jeg tok:

Kan jeg få noen kronestykker til en kaffe?

Snus

Ja det er redigert...

Automatisk? Ingen på jobb? Uvant...

Satt sammen av tre bilder...

Det var nok en teknisk feil, men likevel synes jeg ikke det hørtes så feil ut. "Norway is cold, dear" (Josh Rouse)


Jeg gikk på do i svømmehallen. Selvportrett må alltid til.

Veggpynt:

Tomme gater, tomme busser

Vestlig overflod...

"Hadde så lenge, hils og farvel, æ ser dæ på markens i kveld!"

På Ark fant jeg morsomme bøker.

Og på Platekompaniet ble jeg igjen minnet på at jeg er hjemme.

Men jeg fikk snart se en mann som så litt afrikansk ut igjen. På kvelden gikk jeg og Kjetil på konsert i Salem. Andraè Crouch og mange fler ga oss en vanvittig bra konsert...

Målle från Sverige. Han var fantastisk. Sjekk slipset!

Andraè Crouch er en av verdens mest kjente gospelmusikere.

Konserten varte i fire timer, men det føltes aldri som det var lenge. Etterpå dro Kjetil og jeg på Cafe Jabes og tok noe varmt å drikke. Der pratet vi med noen amerikanere som var på en eller annen slags utveksling i Norge. Globalisering er et faktum. Folk fra overalt er overalt.

Jepp, jepp.. Gjerne gi meg noen kommentarer. Det er nok å bare si hei. Er greit å vite hvor mange som leser skriveriene mine og kikker på bildene:P

Ha en fin dag!