Farvel for alltid - men bare en liten stund

Det er over nå. Jeg prøver å venne meg til tanken. Menneskene jeg var blitt så glad i er nå spredd over alle verdens hjørner. Mange av dem kommer jeg ikke til å se igjen i dette livet. Det er vanskelig å forstå. 



Vi hadde en fin avslutningsfest i går kveld. Det var taler, underholdning, besøk av venner og famile, fantastisk mat, kåringer og alt annet som trengtes for å få en verdig avslutning på et fantastisk år. Noen av de norske begynte å reise hjem like etter festen var ferdig.

Klokka fire i natt dro de første av de internasjonale. Vi var samlet i peisestua. Folk gikk vemodig rundt og ga sine siste klemmer og ord. Jeg satt der med klump i halsen og tårer i øynene. Det gjorde vondt. Jeg vendte ansiktet bort, men da ble alt bare verre. I stedet for å se inn i ansiktene til de jeg skulle savne så jeg rett ut i den tomheten de kom til å etterlate seg.

Det er kjipt å bli forlatt. Det var mye lettere å reise fra Uganda enn å se vennene mine forsvinne i natt. Da hadde jeg i det minste noe å se fram til. På samme måte gledet de fleste av de internasjonale seg til å komme hjem igjen. Etter ti måneder i det kalde nord skulle det bli godt å få treffe familie og venner, spise mammas hjemmelagde mat og fortelle historier om alt det rare de fikk se og oppleve i Norge.

Men ikke alle så like lyst på hjemkomsten. Det Noen av de fra Uganda har mistet sine næreste i krig og av sykdom. De har ingen familie å komme tilbake til. Og overgangen fra å leve i overflod i et norsk hjem til å finne seg til rette i slummen i Mbale er ikke lett å forestille seg. Mine venner fra Laos skal hjem til et land der kristne forfølges både av staten og av menneskene rundt dem. En av dem fortalte meg at han ble fryst ut av familien etter at han fortalte dem at han ville følge Jesus. Han hadde også havnet i fengsel en gang på grunn av sin tro.

Men nettopp i Jesus, som de blir forfulgt for, finnes også trøsten og håpet. Han har sagt:

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
Matteus 5.10-12

Det er godt å vite at alt dette som vi må gjennom på jorda bare er småtterier mot den gleden vi skal få oppleve i Himmelen. Og den tiden vi er borte fra hverandre nå er jo ingenting i forhold til den evigheten vi skal dele sammen etter at vi dør. I troen er vi bundet sammen. I troen skal vi få leve i evighet. I troen blir et tungt farvel litt lettere.

Ha det bra!