Å studere og/eller å leve

Hele det første året på høgskolen var nesten alt gøy, inspirerende eller nyttig. Kommunikasjon er noe av det viktigste menneskene har. Det er livsnerven i alt vennskap. Det er roten til all samarbeid. Det er helt nødvendig for at demokratiet skal fungere. Når vi kommuniserer kan vi vise hva vi trenger, hvem vi er, hva vi vil gjøre og hvordan vi vil gjøre det.

Å leve er å kommunisere. I fjor lærte vi om livet. Og alt jeg lærte kunne jeg bruke til å glede andre, forstå verden bedre og kanskje gjøre den til et bedre sted.

Dette semesteret er litt mindre inspirerende. I det ene faget (Information and Communications Theory) blir det meste vinklet inn på hvordan man kan få en god jobb og tjene masse penger. Det føles så tomt. Så unødvendig. Jeg tror at hva man studerer former hvem man er. Men hvis det man lærer går imot det man vil være kan det bli litt slitsomt.

I det andre faget (Web Publishing and Communications Theory) er det meste teknisk. Og det er jo interessant nok. Men det går litt seint fremover. Og dataen min er jo ødelagt, så jeg får ikke øvd så mye hjemmefra. Jeg føler rett og slett ikke jeg blir flink nok til at det blir nyttig. Men det tar seg nok opp:)

Jeg er bortskjemt. Jeg er en av de få i verden som faktisk får ta en utdanning. Jeg får glede meg over det, og gjøre det beste ut av det. Samtidig må jeg huske det en lærer sa til klassen vår i fjor. "Skole er ikke det viktigste her i livet. Dere har et liv utenom skolen også." Og det er så viktig. For samfunnet vårt er så innstillt på at det viktigste er skole og jobb. Når man velger å gå på folkehøgskole kaller man det et friår. Til og med året mitt på Hald og i Uganda kan folk kalle et friår. Men de to årene der har vært blant de aller viktigste i mitt liv. De har lært meg utrolig mye om det å være menneske. Det blir litt sånn at skole, studier, jobb, penger, familie, hus, bil, båt og hytte på fjellet blir malen. Alt annet enn avvik.

Jeg mener at  livet er mer enn bare skole. Livet er vennskap. Livet er å tjene og hjelpe andre. Livet er å elske Gud og å elske mennesker. Livet er bønn. Livet er varme sommerdager og kalde bad. Livet er smil og latter. Livet er en tur i skogen, med en pustepause ved et stille vann. Livet er gode måltider i fellesskap med andre.

Livet krever ikke nødvendigvis en karriere. Men jeg er likevel glad jeg får studere. Jeg tror ikke at en karriere hindrer meg i å leve. Så lenge den ikke blir sentrum av mitt liv. Der skal kjærligheten til Gud være.

Monorail cat

Jeg leste følgende i en av årets pensumbøker, "Don't make me think":

When a cat is dropped, it always lands on its feet. And when toast is dropped, it always lands with the buttered side facing down. I propose to strap buttered toast to the back of a cat; the two will hover, spinning inches above the ground. With a giant buttered cat array, a high-speed monorail could easily link New York with Chicago.

 Moro.

Her er et bilde av en monorail cat fra icanhascheezburger.com:

Den er ikke drevet av toast. Men den funker likevel.
Her er noen flere:

Mhm.

Det er lenge siden jeg har blogga. For dataen min er ødelagt. Når den kommer tilbake fra reparasjon skal jeg blogge bilder. Nå sitter jeg på skolen. Vi har vevpublisering. Jeg burde kanskje følge bedre med. Men jeg blogger nå. Jess. Og jeg har det fint, forresten. Livet er bra. I helga kom Johannes på besøk. Han bodde jeg med i fjor. Her er et gammelt bilde av han:

Så helga bestod for det meste av å henge med Johannes og andre folk. Og spise. Tapas. Hjemmelaget cheezburger. Boller. Kake. Suppe. Masse god mat. Masse bra folk. Fantastisk.

Andre høydepunkt i det siste har vært:
- Fine møter med Laget på HiO
- "Snakk om tro"-konferanse i Kristiansand. Inspirerende og intenst.
- Dugnad på Bjølsen. Vi har bygd et kjempelerret.
- Visjonskveld på Bjølsen. Inspirerende.
- Spiste ugali hos Isaiah og Ruth. Jeg ble veldig mett.
- Eli Marie på besøk. Taco.
- Var ute og delte ut te og boller til tiggere en lørdag, med Laget. De fleste ble veldig glade.
- Skiturer med Kristin. To sånne.
- Huskonsert på Staffelds
- Konsert på mono med en annen Kristin.
- Borderlands på Playstation 3 med Bjarte. Pew-pew-pew!
- Dokumentarseriene "Det nye landet" og "Blod, svette og take-away" på NRK. Jeg begynner å bli veldig glad i NRK.
- Spillkveld hos Margrethe

Det var altså litt fra de siste ukene. Jeg har sikkert glemt andre viktig høydepunkt. Skriv gjerne en kommentar og minn meg på hva jeg har glemt!

Frem til jeg får blogga igjen vil jeg anbefale årets kuleste blogg: fidjeTV

Jepp. Ha en fin dag. God bless.

Film om smågruppene i Bjølsen

Smågrupper 2010 - Bjølsen Misjonskirke from Bjølsen Misjonskirke on Vimeo.

Blogg

Fidje har blogg.

Uganda i bilder 2

Jeg har et nyttårsforsett. Det er å lage et blogginnlegg om julefesten til barneprosjektet til FOCUS Uganda.

Her er det.

Glede:

Festmat:

Posering foran kamera:

Generell posering:

Dansing:

Pakker:

Isa (til høyre) er fadderbarnet mitt:

Prosjektet hjelper rundt 150 barn i slummen rundt kontoret. De sier de har kapasitet til mange fler. De mangler bare pengene. Noen barn fikk bare se på julefesten.

Hvis du vil, kan du besøke http://focuschildproject.com/ og sponse et nytt barn i prosjektet. Ved å gi 300 dollar får barnet dekket skolegang, og det får delta på viktig og god helgeundervisning på FOCUS-senteret. Der får de gode måltider, klapp på skuldra og mulighet til å leke, hoppe, danse og le i en ellers hard hverdag.

Du har råd;)

Det var nyttårsforsettet mitt. Jeg skjønner ikke hvorfor folk sier det er umulig å holde nyttårsforsett. Dette var jo kjempelett.

Hmm. Kanskje jeg må lage meg et nytt ett.

Santaklaustrofobi

Frykt for julenissen? Hellig frykt for trange rom? Frykt for å være innestengt med julenissen? Frykt for de som har tro på santaklaus?

Jeg og Åsmund og pappa har sittet og spilt Munnrapp en stund. Det er et spill om ord. Så humoren min er nok preget av det. Vel, egentlig har jeg sånn teit humor nesten alltid. Men jeg hadde faktisk noen seriøse tanker om julenissen også. Og om Jesus. For jeg har lagt merke til en stor forskjell mellom disse to mennene som får litt ekstra oppmerksomhet mot slutten av hvert år.

Nissen ser etter snille barn. Jesus gir til alle som vil ha. Ikke bare til de snille. Han gir helt gratis. Helt ufortjent. Nåde kaller vi det. Paulus har noen fine ord om dette:

(...) Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! (Rom 5, 8-10)

Jesus kommer til oss, som er fulle av grådighet, forakt, misunnelse, gjerrighet, begjær, sinne. Han ser oss. Han elsker oss. Han tilbyr oss tilgivelse for alle syndene, så vi kan være med Gud. I kjærlighet. I evighet. Helt gratis.

mewithoutYou har en julesang. Den handler også om at frelsen er gratis:

A Stick, a Carrot & String (Klikk her før å høre den på Grooveshark)

The Horse's hay beneath His head our Lord was born to a manger bed, that all whose wells run dry could drink of His supply.

To keep Him warm the Sheep drew near, so grateful for His coming here: You come with news of grace, come to take my place!

The Donkey whispered in His ear: Child, in thirty-some-odd years, You'll ride someone who looks like me (untriumphantly).

While the Cardinals warbled a joyful song: He'll make right what man made wrong, bringing low the hills, that the valleys might be filled!

Then Child, asked the birds, well, aren't they lovely words we sing?

The tiny Baby lay there without saying anything.

At a distance stood a mangy Goat with a crooked teeth and a matted coat, weary eyes and worn, chipped & twisted horns.

Thinking: Maybe I'll make friends some day with the Cows in the pens and the Rambouillet, but for now I'll keep away - I got nothin' smart to say.

But there's a sign on the barn in the Cabbagetown: WHEN THE RAIN PICKS UP AND THE SUN GOES DOWN, SINNERS, COME INSIDE!

WITH NO MONEY, COME AND BUY.

NO CLEVER TALK NOR GIFT TO BRING REQUIRES OUR LOWLY, LOVELY KING.

COME YOU EMPTYHANDED, YOU DON'T NEED ANYTHING.

And the night was cool and clear as glass with the sneaking Snake in the garden grass, as Deep cried out to Deep, the Disciples fast asleep.

And the snake perked up when he heard You ask: if You're willing that this cup might pass we could find our way back home, maybe start a family all our own...but does not the Father guide the Son?

Not my will but Yours be done!

What else here to do?

What else me but You???

And the snake who'd held the world, a stick, a carrot and a string, was crushed beneath the Foot of Your not wanting anything.

***

Tidenes beste julegave. Det er bare å ta imot.

 

Uganda i bilder

Jeg er tilbake. Denne gangen er jeg tilbake fra Uganda. Ikke til Uganda.

Det er fint å være tilbake faktisk. Mens jeg var "der nede" fant jeg ut noe bra. Jeg er veldig glad i Uganda. Men jeg er enda litt mer glad i Norge. Hvorfor? Hmm. Kanskje fordi det er her jeg hører til. Fordi det er denne kulturen jeg virkelig forstår. Og fordi det er masse jeg setter pris på med landet mitt. Snøen. Havet. Den friske lufta. Alle de gode vennene mine. Velferdssystemet, med veier uten hull, minstelønnsordninger, gratis utdanning og gode sykehus til de som trenger det.

Jeg takker Gud for Norge. Og jeg takker Gud for Uganda.

Overskriften lover bilder. Her kommer de. Først fra Uncle Sams hus (4. desember), der jeg bodde de første nettene:

Lunch på kontoret (4. desember):

Miriam, som jeg jobbet sammen med på STEM, stakk innom. Hun jobber med Navigatørene nå.

Uncle Sam spiser posho og beans. Denne Uncle Sam er forresten ikke han samme som peker på deg og sier at han vil du skal begynne i den amerikanske hæren. Dette er Uncle Sam som var sjefen min da jeg jobbet i Uganda. I Uganda kaller man gjerne sjefer for "uncle".


Den første lørdagen (5. desember) ble jeg med på en FOCUS Associates get-together. Tror det var det de kalte det. Vi dro i alle fall til Entebbe, nær Victoriasjøen for å spise, prate, leke, kose oss og høre litt om FOCUS sitt arbeid. Noen bilder fra turen:

Torkel og Faith. Torkel er en av de tre norske som er i Uganda med Focus nå.

Malene og Marie er de to andre som er i Uganda med Focus. Marie er faktisk dattera til Henning Iversen, som er lærer på Nordhordland Folkehøgskule. Det var litt morsomt. Jeg hadde forresten aldri søkt på Hald hvis det ikke var for erfaringene jeg fikk på Nordhordland, med skolelaget vi hadde der. "Hands up" kalte vi det. Litt teit navn. Men bra arbeid. Folkehøgskole er bra. Hald er også bra. Det anbefales.

Justine og Julius. Justine var med på STEM samtidig som meg. Julius var med i det studentlaget jeg jobbet med da jeg var med på STEM. Nå er han med i STEM. Hva er STEM, spør du? Det kan du lese om her i et blogginlegg fra 2007.

En av lekene på get-togetheren var ganske enkelt løping:

En mer avansert versjon var da folk skulle binde sammen føttene før de løp. Sentson brydde seg ikke om det, og kunne løpe lett og ledig forbi Malene og Prince.

Alice, kona til Sam var høygravid da jeg kom. Likevel tok hun seg bryet med å rydde i en bod i huset sitt. Der fant hun masse graduation gowns (7. desember). Hva heter det på norsk? Jeg vet ikke i alle fall.

Og ja, hvis du lurte, så fødte Alice mens jeg var i Uganda. De fikk en liten jente. Hun har fem navn. Jeg husker at ett av de var Faith, og ett betydde nåde på Sam sitt lokale ugandiske språk. Mer husker jeg ikke.

Etter noen dager hos Sam dro jeg til vertsfamilien min for å bo der. Benji, lillebroren min, så akkurat ut som før, bare at han hadde strekt seg som en seigmann. Høyere og tynnere. Og nå hadde han lært seg å lage veldig gode papirfly, og han hadde rukket å bli fem år gammel. Her er noen bilder av han (8. desember):

Så det var litt bilder. Det kommer flere. Jeg bare blogger de litt i puljer. Du kan i alle fall vente deg bilder fra barneprosjektets julefest og fra en fototur jeg hadde med Joel. Og kanskje litt til. Det nye oppsettet for å legge inn bilder i Blogger er forresten forferdelig dårlig. Derfor kan ting se litt ustrukturert ut her. Beklager.

Guds fred.

Snakkes!