... Senere den samme dagen skulle vi ut på Nilen og se på dyrelivet der. På ferjeleiet var det noen ivrige bavianer som ikke var redde for folk. En av dem prøvde å komme seg inn i bilen vår for å stjele mat. Sjåføren vår jaget den vekk. Bavianen ble hissig over ikke å få viljen sin, og så etter en måte å få utløp for sinnet sitt på. Tre bazunguer stod samlet og kikket interessert på bavianen. Bavianen kikket tilbake, og bestemte seg plutselig for å angripe dem.
Fotografen som bor i meg våknet raskt. Jeg var rask på avtrykkeren, og fikk heldigvis dokumentert noe av det morsomste jeg har opplevd på lenge. Jeg håper det er litt morsomt for dere også.
Jan Kristian er lettet over å ha overlevd møtet med den sinte bavianen.
Og vi fikk nok en gang se dyr før vi egentlig hadde begynt å lete etter dem.
Fest og glede på båten.
Og flere dyr ble det. Her er enda noen tonn flodhest.
Vi så mange krokodiller som lå og koste seg i vannkanten.
Det var meninga at vi skulle komme oss helt til fossen på båtturen, men på grunn av motortrøbbel ble det aldri noe av. Men fosser har vi da nok av i Norge. Så lenge vi fikk se flodhester og krokodiller var vi fornøyde. Og nå som Per forteller meg at det ikke virkelig var Nilens kilde (noe som jeg egentlig var litt skeptisk til om var sant i første omgang), gjorde det enda mindre at vi ikke nådde fram.
Det var også meninga at vi skulle sove på det samme hotellet to netter, men av grunner bare reiseselskapet vet ble heller ikke det noe av. Det nye hotellet var av god standard, men det var ikke like snobbete som det første vi sov på. Selv om det fortsatt var "up-market" føltes det litt mer safari. Vi bodde i hytter, der store deler av veggene og vinduene bestod av myggnetting laget av metall. Siden strømmen var gått var den eneste belysninga på rommene noen få stearinlys. Det gjorde jo alt litt mer koselig og eksotisk.
Jan Kristian skriver sine memoarer mens han slapper av på verandaen. "Livingstone I presume?"
På hotellet fikk jeg bade for første gang på veldig lenge. Jeg ble litt overrasket over hvor viktig vann er for meg. Å få kroppen omsluttet av vann gjorde meg utrolig glad. Det var som barnet i meg våknet, og alt var bare fryd og gammen.
Men det var ikke det eneste vannet vi skulle møte på den kvelden. Rett før kveldsen ble servert åpnet himmelen seg. Tropisk regn i mengder som ville fått Bergen til å vandre ydmykt bort med halen mellom beina.
Utsikten fra kveldsmatbordet. (Uff, det var et dårlig ord.)
Vi var våte og kalde da vi spiste kvelds, og noen av oss fikk en ganske kald natt, da myggnetting ikke akkurat gir mye ly for hverken regn eller vind. Men det var ikke så ille at noen av oss ble syke eller kom i dårlig humør. Neste morgen spiste vi en god frokost før det bar ut på veien igjen.
Utsikten fra frokostbordet var ikke dårligere enn dagen før.
Neste del av opplegget vårt var en tur i skogen. Skogen i seg selv var ikke så spesiell. Den så nesten ut som en vanlig europeisk skog, bortsett fra at løvene på bakken var litt større og det hang noen lianer her og der. Grunnen til at vi dro inn i skogen var at det var sjimpanser der. Det finner man ikke i skogene rundt Sukkevann eller Frekhaug...
En annen ting som var annerledes var at det fantes noen vanvittige trær mellom den vanlige skogsveksten. Det forklarer nok hvor de store bladene kom fra, tenker jeg.
I was there too! Som fotograf er det viktig å dokumentere sin egen tilstedeværelse. Man kan ende opp med å ikke ha et eneste bilde av seg selv.
Sjimpansene befant seg ganske langt oppe i trærne, og det var ikke alltid like lette å få øye på dem:
"Ser du den?"
"Hvor da?"
"Opp der!"
"Her er jeg!"
Vi møtte på åtte sjimpanser tilsammen. De hørte til en gruppe på omtrent 70 aper. Så lenge vi var sammen med guidene følte de seg trygge, og brydde seg ikke særlig om at vi var på deres territorium. Guiden fortalte at noen prosent av inntektene fra turismen gikk til støtte for lokalbefolkningen. Dette hjalp både menneskene og naturen i området, siden det forhindret at folk hugget ned skogen. Så hvis du tilfeldigvis befinner deg i Uganda kan jeg anbefale deg å besøke sjimpansene ved Murchison Falls. Du kan få en spennende opplevelse og gjøre en god gjerning på samme tid.
Så det er sånn en safari ser ut fra dyra sin side? Jeg stod modell foran verdens største eksemplar av en eller annen tresort, så vi skulle se hvor stort det virkelig var. Og det var virkelig stort! Men det får ikke dere se, om ikke noen av de andre velger å blogge et bilde...
Safarien var over og vi skulle hjemmover igjen. Noen få mil på dårlige veier før vi var ute på fin asfalt. *Dunk* "Hva var den lyden? Hvorfor stopper bilen?" Vi traff ett eller annet og måtte kjøre innom et lokalt verksted og sjekke bilen. Der ble vi i nesten to timer. Men vi er i Afrika, så vi er vant til venting. Vi vet å få tida til å gå:
Inger Johannes foreldre får tida til å gå ved å se på trafikken.
Fotograf Eirik får tida til å gå ved å ta et selvportrett.
Minstemann og storesøster får tida til å gå ved å lekeslåss. Margrethe prøvde å forklare Jan Kristian at hvis han drar i hånda hennes mens hun holder ham i øret får han bare mer vondt. Det virket ikke helt som Jan Kristian skjønte dette...
Fotograf Inger Johanne og modell Margrethe får tida til å gå ved å lage skyggebokstaver. Dette er visst et forsøk på en "G".
Vi hadde fått tida til å gå! Endelig kunne vi forlate den lille afrikanske småbyen Masindi, og fortsette hjemmover.
Fotografen er ikke ferdig før turen er over. Sjåføren stoppet og så jeg kunne ta bilde av et afrikansk marked. Tenk hvor teit det hadde vært om det plutselig stoppet en safaribil og tok bilder av deg mens du var på ICA og handlet. Jeg lurer på hva de tenkte da kameraet mitt dukket opp i vinduet:P
Og endelig fikk jeg bilde av noen skikkelige jordhytter!
Det var deilig med en pause fra hverdagen, og å få oppleve litt mer av Uganda. Mens jeg satt i bilen ute på savannen slo det meg at skaperverket er helt nydelig.
Jeg bladde i en bok på FOCUS-biblioteket her en dag. Den het noe sånn som "Best Bible Bits" og inneholdt brev fra forskjellige kjendiser som svarte på hva som var deres favorittdel av Bibelen. Det var en radiomann fra BBC som svarte at han likte best første mosebok. Sekretæren hans som skrev ned brevet svarte at: "Kenny thinks God was very clever to create everything in only six days." Fin måte å si det på. Gud er smart. Veldig smart.
Gud er mektig. Han har skapt hele verden. Og han elsker deg. Det er ingenting du kan gjøre for at han skal elske deg mer. Hans kjærlighet til deg er perfekt. Det var på grunn av deg at han i det hele tatt tok seg bryet med å skape den verdenen du lever i. Og du lever fordi Gud ville det.
Gud vil være din venn. Vil du være hans? Du kan nemlig få være bestevenn med Kongen! Det kreves ikke mer enn at du tar imot hans vennskap. Du trenger ikke å bli syndfri først, eller forandre hele din personlighet. "Men Gud viser sin kjærlighet for oss ved at Kristus døde for oss da vi enda var syndere." Rom 5.8 Det står ikke at han døde for oss da vi hadde blitt bra nok. Du kan komme akkurat som du er.
Bibelen sier at "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv." Joh 3.16 Det står ikke at Gud elsket de kristne, de som stemmer KRF eller de som går i kirka hver søndag. Gud elsket hele verden. Det inkluderer buddhister, muslimer, ateister og kristne. Det inkluderer prester, voldtektsmenn og sykepleiere. Det inkluderer ugandere, nordmenn og til og med svensker. Det inkluderer deg og meg. Han elsker oss alle. Og hvis vi bare tror på ham kan vi få evig liv. Det betyr at du kan få være bestevenn med Kongen for alltid. Det er ikke dårlig!
Jesus sier at "den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort." Joh. 6.37 Du er velkommen! Det er bare å ta imot Guds vennskap. Tenk litt på det:)
