jeg savner folkehøgskolen. det gjør du også, ikke sant? vi hadde det jo så fint, og nå skal det aldri bli det samme igjen. vi har hverandre fortsatt, men vi skal aldri bo så tett sammen igjen. vi skal ikke dele flere gratengmiddager sammen, ikke gå søndagstur rundt fosse, ikke sitte og dampe bort i badstua, ikke sitte og prate i dagligstua over kaffe og snus (selv om jeg bare nøyde meg med praten). vi skal ikke stå sammen og holde hverandre i hendene mens vi synger velsignelsen. ikke mer. i alle fall ikke på den samme måten.

vi har hverandre fortsatt. men heller ikke det på samme måten. det er ikke bare å banke på nabodøra, eller å hive på seg tøflene (les: vans) og valse over til nabobygget for å være sammen med den du trives så godt sammen med. den du er så glad i. det er annerledes nå. vi kan treffes igjen, men ikke på samme måten. jeg merker det nå. hvis vi skal finne på noe en kveld må vi først finne ut hvor vi skal være, hva vi skal gjøre, hvem som er med. det tar tid. på folkehøgskolen skjedde alt med en gang.

vi har hverandre fortsatt. vi kan fortsatt holde kontakten. med alle sammen. det sier vi i alle fall. av og til. men vi vet det er en løgn. vi kan ikke holde kontakten med alle sammen. jeg hadde problemer med å få tid til alle jeg ville være sammen med selv da vi var samlet på frekhaug. og da skjedde jo alt med en gang. nå tar det tid. også er det ikke på samme måten. vi har jo facebook. msn. telefon. blogg. men det blir ikke det samme. hei hvordan går det? (les: jeg finnes. jeg tenker på deg. tenk på meg.) joda, det går bra. fint vær. men jobber litt for mye for tida.

det blir ikke det samme igjen. men det betyr ikke at det ikke blir bra igjen. for vi treffes nok igjen. jeg treffer mange av dere igjen. noen skal jeg kanskje dele hele livet mitt med. eller store deler av det. for vi har hverandre fortsatt. vi har noe som ingen andre har. minnene fra nordhordland fhs 06/07. kanskje det beste året i våre liv. kanskje der vi fant de beste vennene.

det blir ikke det samme igjen. og det er bra. livet går videre. vi lever jo nå. vi lever ikke i går, eller i morgen. vi lever nå. da må vi gripe livet nå. ja, nå som vi har det. være fornøyde i øyeblikket, ikke bare i minnene eller planene. minnene om israel. planene om uganda. minnene fra da jeg giftet meg på skolen. planene om å gifte meg på ordentlig en gang.minnene om at jeg turte å holde andakt på hands up. planene om å tjene Jesus resten av livet. så godt jeg kan. minnene fra søndagsturene. planene om å fortsette å gå søndagsturer med jostein i sommer. kanskje en litt for ambisiøs plan det der. kanskje litt for mye forankret i minnene. men når vi gjør det er det "nå". og vi er fornøyde. prater om minnene og planene. men lever i øyeblikket.

karpe diem. et overbrukt, oppbrukt uttrykk. men det er sant.

"Gled deg, ungdom, mens du er ung,
vær glad og fornøyd i livets vår!
Gå på de veier som hjertet vil,
følg det som lokker ditt øye!
Men vit at Gud skal kreve deg til ansvar
for alt det du har gjort."
Fork. 11.9