Oda

... har flyttet ut. Nå er hun på ferie i Rwanda. Men snart skal hun til utlandet og studere medisin, så hun kan bli med i Leger uten genser. Jeg lurer litt på hvorfor de ikke bruker genser. Litt rart egentlig. Hva er galt med gensere liksom? Men det er jo deres valg. Det ligger sikkert noe lurt bak, så jeg skal ikke dømme dem for det. Nok om leger og gensere. Mer om Oda:

Oda er lekekameraten min. Vi later som vi ikke kjenner hverandre når vi møtes på busstoppet. Vi legger radioer under senga til Johannes, som slår seg på klokka tre på natta. Vi viser maten i munnen når ingen ser på. Vi spiller falaffel-games. Vi snakker om barna våre og ektefellens drikkeproblem når vi sitter på bussen. Vi setter på boyband-musikk ut av vinduet til kidsa som står og kliner utenfor huset.

Oda er hun som er så sabla flink til å etterligne sørlandsdialekt. Oda er hun som kommer med de spydige kommentaren. Oda er hun som er så fin å prate med om allting, for når det gjelder er kommentarene hennes langt fra spydige. Oda er hun som alltid ber meg kjøpe med noe godt fra butikken. Jeg kjøper aldri noe. Oda er hun som er dødssøt:

Sukk. Jeg kommer til å savne Oda.