Hele det første året på høgskolen var nesten alt gøy, inspirerende eller nyttig. Kommunikasjon er noe av det viktigste menneskene har. Det er livsnerven i alt vennskap. Det er roten til all samarbeid. Det er helt nødvendig for at demokratiet skal fungere. Når vi kommuniserer kan vi vise hva vi trenger, hvem vi er, hva vi vil gjøre og hvordan vi vil gjøre det.
Å leve er å kommunisere. I fjor lærte vi om livet. Og alt jeg lærte kunne jeg bruke til å glede andre, forstå verden bedre og kanskje gjøre den til et bedre sted.
Dette semesteret er litt mindre inspirerende. I det ene faget (Information and Communications Theory) blir det meste vinklet inn på hvordan man kan få en god jobb og tjene masse penger. Det føles så tomt. Så unødvendig. Jeg tror at hva man studerer former hvem man er. Men hvis det man lærer går imot det man vil være kan det bli litt slitsomt.
I det andre faget (Web Publishing and Communications Theory) er det meste teknisk. Og det er jo interessant nok. Men det går litt seint fremover. Og dataen min er jo ødelagt, så jeg får ikke øvd så mye hjemmefra. Jeg føler rett og slett ikke jeg blir flink nok til at det blir nyttig. Men det tar seg nok opp:)
Jeg er bortskjemt. Jeg er en av de få i verden som faktisk får ta en utdanning. Jeg får glede meg over det, og gjøre det beste ut av det. Samtidig må jeg huske det en lærer sa til klassen vår i fjor. "Skole er ikke det viktigste her i livet. Dere har et liv utenom skolen også." Og det er så viktig. For samfunnet vårt er så innstillt på at det viktigste er skole og jobb. Når man velger å gå på folkehøgskole kaller man det et friår. Til og med året mitt på Hald og i Uganda kan folk kalle et friår. Men de to årene der har vært blant de aller viktigste i mitt liv. De har lært meg utrolig mye om det å være menneske. Det blir litt sånn at skole, studier, jobb, penger, familie, hus, bil, båt og hytte på fjellet blir malen. Alt annet enn avvik.
Jeg mener at livet er mer enn bare skole. Livet er vennskap. Livet er å tjene og hjelpe andre. Livet er å elske Gud og å elske mennesker. Livet er bønn. Livet er varme sommerdager og kalde bad. Livet er smil og latter. Livet er en tur i skogen, med en pustepause ved et stille vann. Livet er gode måltider i fellesskap med andre.
Livet krever ikke nødvendigvis en karriere. Men jeg er likevel glad jeg får studere. Jeg tror ikke at en karriere hindrer meg i å leve. Så lenge den ikke blir sentrum av mitt liv. Der skal kjærligheten til Gud være.
8 kommentarer:
Spennende å lese om dine gode tanker om hvor man bør ha blikket festet på livets landevei :)
wow, eirik :) for et bra innlegg! godt å lese at du ser ting i litt perspektiv. jeg er helt enig med deg, karriere er kanskje en livsstil, men ikke livet selv:) solskinn, frihet og en liten blomst må man også ha.
sitert av h.c andersen!
Takk for kommentarer:)
Kjempeflott innlegg, Eirik!:) Er så enig med deg. Samfunnet vårt er bygd opp slik at man skal skrebe for å få seg jobb og tjene penger til å stadig kjøpe nye og finere ting. Heldigvis er livet så mye mer enn det! Takk Gud for det:)
Takk for gode ord! Er godt å bli minnet på de viktige tingene når jeg sitter med skolearbeid oppover ørene og føler jeg ikke strekker helt til! Det er så mange ting som er viktigere! Takk min venn:o)
Og takk for enda flere kommentarer:)
Veldig bra Eirik:) Jeg merker at alt dette fokuset på karriere bare er stressende! Det er lett å glemme primærbehovene, og om hvor rik man faktisk er bare ved å få dekket de. Blant annet mat, husly og kjærlighet...kommer langt med det:)
Legg inn en kommentar