...er et av mine favorittband for tida.
Så annerledes.
Så sært.
Så rått.
Så ærlig.
Jeg fikk plata "Catch for us the Foxes" til bursdagen min i sommer, og jeg har hørt så mye på den at jeg var redd jeg skulle høre den i stykker.
I dag fikk jeg en ny CD. "Brother. Sister." (Tusen takk, mamma og pappa.) Her er en smakebit fra den cd-en:
(Jeg hadde forresten ikke sett musikkvideoen før i dag. Fantastisk morsom!)
Under kan du også se et intervju med vokalisten, Aaron Weiss. Han deler sine tanker om hvorvidt bandet er til hans egen eller Guds ære, om sin utilstrekkelighet, om tilgivelse og om sangen Carousels, som handler om tomhet og meningsløshet. Uansett om du likte musikken eller ikke er dette intervjuet verdt en kikk.
8 kommentarer:
takk for at jeg nå fikk interesse for et nytt band:)
konge:)
yo mann. vanlighvis blir jeg skuffet over band som jeg finner på folk sine blogger. dette var et hederlig unntak. catch for us the foxes må jeg si var helt fantastisk nydelig. har bare hørt igjennom 1 gang, hele albumet som helhet er nydelig! sang nr. 2 er forløpig favoritt.
burde kanskje ikke skrevet "nydelig" to ganger.. btw, om du digger anime kan jeg gi deg noen tips som takk :)
Good:)
Jeg tror ikke jeg har noen favorittsang der faktisk, men den første er også ganske så kult. Elsker bibelreferansene: "You played the flute but no one was dancind. You sang a sad song, but nobody cried" Heller uvanlig Jesus-sitat å bruke:)
Anime er kewl. Men jeg har ikke helt tid til flere ting å følge med på merker jeg... Ellers takk:)
Om du skal se en anime til i løpet av livet da: Full Metal Alchemist. Er IKKE et evighetsprosjekt. 52 episoder + en film. Nydelig animasjon og fantastisk story!
I still remember who introduced you to this band...
must have been you, Thiago!
Obrigado!
Legg inn en kommentar