Santaklaustrofobi

Frykt for julenissen? Hellig frykt for trange rom? Frykt for å være innestengt med julenissen? Frykt for de som har tro på santaklaus?

Jeg og Åsmund og pappa har sittet og spilt Munnrapp en stund. Det er et spill om ord. Så humoren min er nok preget av det. Vel, egentlig har jeg sånn teit humor nesten alltid. Men jeg hadde faktisk noen seriøse tanker om julenissen også. Og om Jesus. For jeg har lagt merke til en stor forskjell mellom disse to mennene som får litt ekstra oppmerksomhet mot slutten av hvert år.

Nissen ser etter snille barn. Jesus gir til alle som vil ha. Ikke bare til de snille. Han gir helt gratis. Helt ufortjent. Nåde kaller vi det. Paulus har noen fine ord om dette:

(...) Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! (Rom 5, 8-10)

Jesus kommer til oss, som er fulle av grådighet, forakt, misunnelse, gjerrighet, begjær, sinne. Han ser oss. Han elsker oss. Han tilbyr oss tilgivelse for alle syndene, så vi kan være med Gud. I kjærlighet. I evighet. Helt gratis.

mewithoutYou har en julesang. Den handler også om at frelsen er gratis:

A Stick, a Carrot & String (Klikk her før å høre den på Grooveshark)

The Horse's hay beneath His head our Lord was born to a manger bed, that all whose wells run dry could drink of His supply.

To keep Him warm the Sheep drew near, so grateful for His coming here: You come with news of grace, come to take my place!

The Donkey whispered in His ear: Child, in thirty-some-odd years, You'll ride someone who looks like me (untriumphantly).

While the Cardinals warbled a joyful song: He'll make right what man made wrong, bringing low the hills, that the valleys might be filled!

Then Child, asked the birds, well, aren't they lovely words we sing?

The tiny Baby lay there without saying anything.

At a distance stood a mangy Goat with a crooked teeth and a matted coat, weary eyes and worn, chipped & twisted horns.

Thinking: Maybe I'll make friends some day with the Cows in the pens and the Rambouillet, but for now I'll keep away - I got nothin' smart to say.

But there's a sign on the barn in the Cabbagetown: WHEN THE RAIN PICKS UP AND THE SUN GOES DOWN, SINNERS, COME INSIDE!

WITH NO MONEY, COME AND BUY.

NO CLEVER TALK NOR GIFT TO BRING REQUIRES OUR LOWLY, LOVELY KING.

COME YOU EMPTYHANDED, YOU DON'T NEED ANYTHING.

And the night was cool and clear as glass with the sneaking Snake in the garden grass, as Deep cried out to Deep, the Disciples fast asleep.

And the snake perked up when he heard You ask: if You're willing that this cup might pass we could find our way back home, maybe start a family all our own...but does not the Father guide the Son?

Not my will but Yours be done!

What else here to do?

What else me but You???

And the snake who'd held the world, a stick, a carrot and a string, was crushed beneath the Foot of Your not wanting anything.

***

Tidenes beste julegave. Det er bare å ta imot.

 

Uganda i bilder

Jeg er tilbake. Denne gangen er jeg tilbake fra Uganda. Ikke til Uganda.

Det er fint å være tilbake faktisk. Mens jeg var "der nede" fant jeg ut noe bra. Jeg er veldig glad i Uganda. Men jeg er enda litt mer glad i Norge. Hvorfor? Hmm. Kanskje fordi det er her jeg hører til. Fordi det er denne kulturen jeg virkelig forstår. Og fordi det er masse jeg setter pris på med landet mitt. Snøen. Havet. Den friske lufta. Alle de gode vennene mine. Velferdssystemet, med veier uten hull, minstelønnsordninger, gratis utdanning og gode sykehus til de som trenger det.

Jeg takker Gud for Norge. Og jeg takker Gud for Uganda.

Overskriften lover bilder. Her kommer de. Først fra Uncle Sams hus (4. desember), der jeg bodde de første nettene:

Lunch på kontoret (4. desember):

Miriam, som jeg jobbet sammen med på STEM, stakk innom. Hun jobber med Navigatørene nå.

Uncle Sam spiser posho og beans. Denne Uncle Sam er forresten ikke han samme som peker på deg og sier at han vil du skal begynne i den amerikanske hæren. Dette er Uncle Sam som var sjefen min da jeg jobbet i Uganda. I Uganda kaller man gjerne sjefer for "uncle".


Den første lørdagen (5. desember) ble jeg med på en FOCUS Associates get-together. Tror det var det de kalte det. Vi dro i alle fall til Entebbe, nær Victoriasjøen for å spise, prate, leke, kose oss og høre litt om FOCUS sitt arbeid. Noen bilder fra turen:

Torkel og Faith. Torkel er en av de tre norske som er i Uganda med Focus nå.

Malene og Marie er de to andre som er i Uganda med Focus. Marie er faktisk dattera til Henning Iversen, som er lærer på Nordhordland Folkehøgskule. Det var litt morsomt. Jeg hadde forresten aldri søkt på Hald hvis det ikke var for erfaringene jeg fikk på Nordhordland, med skolelaget vi hadde der. "Hands up" kalte vi det. Litt teit navn. Men bra arbeid. Folkehøgskole er bra. Hald er også bra. Det anbefales.

Justine og Julius. Justine var med på STEM samtidig som meg. Julius var med i det studentlaget jeg jobbet med da jeg var med på STEM. Nå er han med i STEM. Hva er STEM, spør du? Det kan du lese om her i et blogginlegg fra 2007.

En av lekene på get-togetheren var ganske enkelt løping:

En mer avansert versjon var da folk skulle binde sammen føttene før de løp. Sentson brydde seg ikke om det, og kunne løpe lett og ledig forbi Malene og Prince.

Alice, kona til Sam var høygravid da jeg kom. Likevel tok hun seg bryet med å rydde i en bod i huset sitt. Der fant hun masse graduation gowns (7. desember). Hva heter det på norsk? Jeg vet ikke i alle fall.

Og ja, hvis du lurte, så fødte Alice mens jeg var i Uganda. De fikk en liten jente. Hun har fem navn. Jeg husker at ett av de var Faith, og ett betydde nåde på Sam sitt lokale ugandiske språk. Mer husker jeg ikke.

Etter noen dager hos Sam dro jeg til vertsfamilien min for å bo der. Benji, lillebroren min, så akkurat ut som før, bare at han hadde strekt seg som en seigmann. Høyere og tynnere. Og nå hadde han lært seg å lage veldig gode papirfly, og han hadde rukket å bli fem år gammel. Her er noen bilder av han (8. desember):

Så det var litt bilder. Det kommer flere. Jeg bare blogger de litt i puljer. Du kan i alle fall vente deg bilder fra barneprosjektets julefest og fra en fototur jeg hadde med Joel. Og kanskje litt til. Det nye oppsettet for å legge inn bilder i Blogger er forresten forferdelig dårlig. Derfor kan ting se litt ustrukturert ut her. Beklager.

Guds fred.

Snakkes!

Tilbake

Jeg er i Uganda igjen. To dager har jeg vaert her. Naa sitter jeg paa en nettkafe i Kalerwe. Jeg har masse tid igjen paa internett. Det virka litt fortere enn jeg hadde trodd. Og jeg hadde visst ikke saa masse jeg skulle ordne likevel. Saa da sitter jeg her og plaprer litt. Les det om du vil:)

Jeg har liksom saa god tid hele tida. Og det er deilig, etter noen uker med stress. Eksamener. Styremoeter. Flere styremoeter. Ting som maa ordnes. Pa torsdag for en uke siden var jeg saa sliten at jeg skalv paa hendene. Natta foer jeg dro sov jeg bare en time. Men her gaar alt langsomt. Det er ingenting aa stresse over.

I gaar kveld sa jeg til Uncle Sam, som jeg bor hos de foerste dagene: "You know what? Something I realise that I miss from Uganda, is to just sit down with friends, doing absolutely nothing." 

Allan ringte meg nettopp. 

Allan: "Are you still at FOCUS?"

Meg: "I'm at an internet cafe in Kalerwe. It's called ark.net. It's close to Total, the gas station and Stanbic."
Allan: "Ok, I'll see you there."

:)

Det er godt aa treffe venner igjen. Joel sitter her paa nettkafeen sammen med meg. I gaar hang jeg ogsaa med han. Vi drakk et glass passion juice paa en kafe i Wandegeya. Saa dro vi hjem til han. Snakka sammen. Spilte gitar. Det vil si: Joel spilte gitar. Han hadde laget en sang om Kampala. "Kampala, Kampala. Children in the streets yelling 'Mzungu, bye bye!' Watch out for that cow!" Greit. Jeg husker ikke teksten helt. Men den var morsom.

Jeg trives. Men det er jo litt rart aa vaere he igjen. Aa forstaa hvor rik jeg er. Aa proeve aa rekke over alle jeg vil moete. Jeg har ikke vaert hos vertsfamilien ennaa. Men snart. Paa soendag sannsynligvis. Jeg har prata med de paa telefonen. Er litt greiere aa ringe de herfra, hvor det ikke koster 16 kroner i minuttet.

Hmm. Naa plaprer jeg igjen. Da maa jeg komme med noen visdomsord til slutt:

"Love without courage and wisdom is sentimentality, as with the ordinary church member. Courage without love and wisdom is foolhardiness, as with the ordinary soldier. Wisdom without love and courage is cowardice, as with the ordinary intellectual. But the one who has love, courage and wisdom moves the world."

Ammon Hennacy 
(Catholic activist, 1893-1970)

Forresten er jeg i Udganda fram til 16. desember. Kommer til Oslo 17. desember paa morgenen. Du kan naa meg paa +256784440676