Uganda i bilder

Jeg er tilbake. Denne gangen er jeg tilbake fra Uganda. Ikke til Uganda.

Det er fint å være tilbake faktisk. Mens jeg var "der nede" fant jeg ut noe bra. Jeg er veldig glad i Uganda. Men jeg er enda litt mer glad i Norge. Hvorfor? Hmm. Kanskje fordi det er her jeg hører til. Fordi det er denne kulturen jeg virkelig forstår. Og fordi det er masse jeg setter pris på med landet mitt. Snøen. Havet. Den friske lufta. Alle de gode vennene mine. Velferdssystemet, med veier uten hull, minstelønnsordninger, gratis utdanning og gode sykehus til de som trenger det.

Jeg takker Gud for Norge. Og jeg takker Gud for Uganda.

Overskriften lover bilder. Her kommer de. Først fra Uncle Sams hus (4. desember), der jeg bodde de første nettene:

Lunch på kontoret (4. desember):

Miriam, som jeg jobbet sammen med på STEM, stakk innom. Hun jobber med Navigatørene nå.

Uncle Sam spiser posho og beans. Denne Uncle Sam er forresten ikke han samme som peker på deg og sier at han vil du skal begynne i den amerikanske hæren. Dette er Uncle Sam som var sjefen min da jeg jobbet i Uganda. I Uganda kaller man gjerne sjefer for "uncle".


Den første lørdagen (5. desember) ble jeg med på en FOCUS Associates get-together. Tror det var det de kalte det. Vi dro i alle fall til Entebbe, nær Victoriasjøen for å spise, prate, leke, kose oss og høre litt om FOCUS sitt arbeid. Noen bilder fra turen:

Torkel og Faith. Torkel er en av de tre norske som er i Uganda med Focus nå.

Malene og Marie er de to andre som er i Uganda med Focus. Marie er faktisk dattera til Henning Iversen, som er lærer på Nordhordland Folkehøgskule. Det var litt morsomt. Jeg hadde forresten aldri søkt på Hald hvis det ikke var for erfaringene jeg fikk på Nordhordland, med skolelaget vi hadde der. "Hands up" kalte vi det. Litt teit navn. Men bra arbeid. Folkehøgskole er bra. Hald er også bra. Det anbefales.

Justine og Julius. Justine var med på STEM samtidig som meg. Julius var med i det studentlaget jeg jobbet med da jeg var med på STEM. Nå er han med i STEM. Hva er STEM, spør du? Det kan du lese om her i et blogginlegg fra 2007.

En av lekene på get-togetheren var ganske enkelt løping:

En mer avansert versjon var da folk skulle binde sammen føttene før de løp. Sentson brydde seg ikke om det, og kunne løpe lett og ledig forbi Malene og Prince.

Alice, kona til Sam var høygravid da jeg kom. Likevel tok hun seg bryet med å rydde i en bod i huset sitt. Der fant hun masse graduation gowns (7. desember). Hva heter det på norsk? Jeg vet ikke i alle fall.

Og ja, hvis du lurte, så fødte Alice mens jeg var i Uganda. De fikk en liten jente. Hun har fem navn. Jeg husker at ett av de var Faith, og ett betydde nåde på Sam sitt lokale ugandiske språk. Mer husker jeg ikke.

Etter noen dager hos Sam dro jeg til vertsfamilien min for å bo der. Benji, lillebroren min, så akkurat ut som før, bare at han hadde strekt seg som en seigmann. Høyere og tynnere. Og nå hadde han lært seg å lage veldig gode papirfly, og han hadde rukket å bli fem år gammel. Her er noen bilder av han (8. desember):

Så det var litt bilder. Det kommer flere. Jeg bare blogger de litt i puljer. Du kan i alle fall vente deg bilder fra barneprosjektets julefest og fra en fototur jeg hadde med Joel. Og kanskje litt til. Det nye oppsettet for å legge inn bilder i Blogger er forresten forferdelig dårlig. Derfor kan ting se litt ustrukturert ut her. Beklager.

Guds fred.

Snakkes!