Kognitiv dissonans

"Har jeg sluttet fred med min egen synd?" spurte taleren.

Jeg var på et møte på sommerkirken på Dvergsnestangen i dag. Jeg bet meg merke i disse setningene i talen. Det fikk meg til å tenke på kognitiv dissonans.

Teorien om kognitiv dissonans handler om at vi mennesker ikke liker å bære på motstridende tanker. For eksempel kan en person få tankene:

1. "Jeg røyker"

2. "Røyking har noe med lungekreft å gjøre".

Disse passer dårlig sammen, og man vil prøve å skape balanse. Dette kan gjøres på to måter. Enten må man slutte å røyke, ellers må man komme opp med tanker som passer bedre sammen med røykinga. For eksempel:

• "Bestefar røykte som en skorstein, og han ble over nitti år."
• "Jeg tror egentlig ikke på de forskningsresultatene om kreft."
• "Jeg røyker jo ikke så veldig masse."

Men uansett hvilke tanker man kommer med for å dempe den kognitive dissonansen, så har røyking noe med lungekreft å gjøre.

Har du sluttet fred med din egen synd? De destruktive handlingene og tankene, som ikke er etter Guds gode ønsker. De som ødelegger både for deg og andre.

Har jeg, Eirik, sluttet fred med min egen synd? Jeg er redd for det. La meg ta et eksempel:

1. Jeg er rik, og bruker mye penger på meg selv.

2. Mange tusen mennesker dør av sult og fattigdom hver dag.

Kognitiv dissonans. Det er ubehagelig.

Hva gjør jeg? Mange ganger finner jeg balanse ved å fylle hodet med andre tanker:

• "Det jeg kan hjelpe med blir bare dråper i havet."
• "Jeg gir jo bort en del penger allerede, sikkert mye mer enn mange andre"
• "Er det egentlig mitt ansvar?"

Men det forhindrer jo aldri at mange mennesker dør av sult. Jeg vil heller gjøre noe med synden min, enn å bruke krefter på å drukne den i dårlige unnskyldninger.

Jeg ber om at Gud må hjelpe meg både med å se min egen synd, og gjøre noe med den!

Hvordan takler du din kognitive dissonans? Har du sluttet fred med din egen synd?