I mitt liv har jeg mange læremestere. Mennesker som viser meg noe nytt, som gir meg retning og endrer livet mitt i større eller mindre grad. Jeg tenkte jeg skulle presentere noen av dem for deg på bloggen framover. Andremann i rekken blir en svenske:
Peter Halldorf
Peter Halldorf er en mann full av visdom. Han har lært meg mye om åndelighet, om hvordan jeg kan møte Gud i mitt liv. Mens Shane Claiborne har lært meg å vende min kjærlighet til andre mennesker, har Peter Halldorf lært meg om å elske Gud.
Jeg har møtt Peter Halldorf en gang, da han talte på "Salig er tørsten" i Storsalen menighet. Etter at han hadde undervist, gikk jeg forsiktig bort til han. Peter Halldorf er en mann mange vil ha tak i. En ettertraktet foredragsholder og en av nordens mest leste kristne forfattere. Men han oppførte seg ikke som et big-shot. Han møtte meg med en utrolig ydmykhet og vennlighet. "Kan jeg spørre deg om noe?" sa jeg. "Jaaa" svarte Peter med et stort smil. Og han lyttet til meg som om jeg var det viktigste mennesket i hele verden.
Jeg kan anbefale å sjekke ut bøkene "Jomfrumark" og "Drikk dypt av ånden". Og hvis du noen gang får mulighet til å se et foredrag med Peter - gjør det! Hver andre setning er et gullkorn, som kunne vært utgangspunkt for en hel tale. Og stemmen hans! Så rolig. Og langsom. Det er magisk å høre på. Du kan laste ned noen av talene på mp3 hvis du vil.
Peter er den andre læremesteren jeg har presentert her på bloggen. Men jeg lurer på noe. Hvem er dine læremestere? Hvem har vist deg noe nytt om livet, eller om noe du bryr deg om?
3 kommentarer:
Hva spurte du Peter om?
Hehe, jeg vet ikke om det er så interessant. Men jeg svarer likevel. Og det blir et litt langt svar, med mye bakgrunnsinformasjon:
Peter hadde holdt foredrag om lectio divina (=åndelig bibellesning), som er en teknikk som brukes i mange klostere. Da leser man et lite stykke langsomt om og om igjen. Man leser for å lese, ikke for å ha lest. Det kan høres ut som om man "går i ring", men det man egentlig gjør er å "gå i spiral". Man kommer dypere og dypere inn i stoffet. Og møter Gud på den måten. Han sa mye bra om denne typen lesning.
Så derfor spurte jeg han: Skal man bare lese sånn? Eller er det greit å lese for å ha lest også? For å komme seg gjennom en av bøkene i Bibelen. For eksempel Josva, som er så mye krig at jeg ikke har lyst å fordype meg i alt. Og det sa han at så klart var lov. At begge deler var bra. Også gav han meg tips om hvilke bøker som var fine å lese i lectio divina: evangelien, salmene også sa han sikkert noe mer.
Sånn.
:P
Jeg liker lærermester-spalten!
Legg inn en kommentar