En fin tur på butikken

Bilder igjen

Nå var det plutselig veldig mange ord på bloggen min. Så jeg får demme opp med litt bilder igjen. Våren har kommet til Kristiansand. Eller det vil si, den hadde kommet til Kristiansand, men da jeg våknet i dag og så ut vinduet var det snøvær. Stabilt.
I dag er det første påskedag. Han er oppstanden! God påske!

Her er noen bilder fra de dagene det var vår:

31. mars - Ute og leker meg med makroen:


Hageblomst på dongeribukse.


Naboens hageblomst. Uten bukse.


Gåseunger? Heter det det?


Strå på en myr.


Frisk vårluft i lungene. Æsj. Søppel er det også.


De hang fra et tre. Fint.

2. april - Vårtegn


Åsmund med Post-its foran øynene. Et sikkert vårtegn.


Erter fra middagen. Vi spiser alltid middag på våren. Stort sett hele året egentlig. Mat er godt.

3. april - fjernsyn


Når det blir fint vær må vi ta tven ut.
Ok, den var gått i stykker og skulle kastes.

Denne tven fungerte fremdeles. Er ingen grunn til å la være å kaste bort tid til skjermen bare fordi det er vår.

.

5. april - Ut på tur, aldri sur og sånn

Utsikt fra Kvarenes.

Mmm, appelsin!

Her er jeg. Vind i håret. Hurra for sola! (selv om bildet ble utbrent.)

Natur og sånn.

.

.

.

Takk for at du gidder å titte på bloggen min. Legg gjerne igjen en kommentar. Er litt greit å vite om det er noen som ser på det jeg legger ut i det hele tatt:P

Ord

Jeg merker at folk ofte har mer ord enn bilder på bloggene sine, så det er kanskje på tide at jeg også prøver å skrive litt mer. Er så mye greiere med bilder av og til. Men i dag har jeg faktisk lyst å få ned noen ord.

Først: Hvordan går det?
Neida. Jeg prøver ikke å intervjue meg selv. Det hadde blitt for dumt.
Men i allefall:
Det er godt å være i Kristiansand nå. Sola skinner, det er behagelige temperaturer og dagene er lengre enn de var da jeg forlot dette landet for litt under en måned siden. Og ting ordnet seg litt for meg nå. I går fikk jeg en fin mail. Jeg skap på intervju med Hald internasjonale senter. (11. april, så jeg kommer litt seinere til skolen) Kanskje blir det Uganda til neste år. Er bare å krysse fingrene. Litt seinere på dagen dro jeg til byen for å høre med Fiskeeksperten om jeg får sommerjobb. Det fikk jeg. Så nå har jeg ikke så mye å bekymre meg for en stund. Og som om det ikke skulle være nok, fant jeg Minority Report til 20kr. Jeg skjønner ikke hva Expert driver med. Også synes jeg det var litt deilig å være omringet av kristiansandere over alt. "Æ bare fræsår ned på lagåre me den hær pappen, æ" sa ei dame til kollegaen sin på Urban. Koselig:) Selv snakker jeg ganske kjedelig kristiansandsdialekt. Utvannet og bokmålsnært. Men det er kanskje ikke så farlig.

Jeg har merket at mange bruker bloggene sine på å mene ting. Derfor skal jeg mene noe om to ting i dag.

Mening 1:

Det første er om anglifiseringen av mitt eget (og til dels andres) språk. Jeg bruker for mye engelsk i dagligtalen min. Ting høres ofte litt kulere ut på engelsk. (Se bare under øyet på toppen av sida mi. Jeg kunne ikke få meg til å skrive "Se dypt inn i øyet". Det er forresten Lillian sitt øye, og det var så godt lys at da jeg skulle sjekke om bildet var skarpt fant jeg meg selv inni øyet!) Jeg quoter Dane Cook, jeg siterer han ikke. Dane Cook er morsom. Og all qoutingen får meg til å bruke mer engelsk. Amerikanske filmer får meg til bruke mer engelsk. Og Kevin bruker så ekstremt masse engelsk, at også han har smittet litt over på meg. Det er ikke bra. Noen ganger er det så ille at jeg ikke kommer på det norske ordet for noe, men må bruke det engelske. Og siden engelsk er et rikere språk er ofte det engelske ordet mer ehhh accurate. Se, der kommer det igjen(!), og det var ikke noe jeg skreiv kun for å understreke poenget mitt. Det var det første ordet jeg kom på. Hvis jeg hadde tenkt meg litt mer om, ville jeg skrevet ”presist”. Hvis jeg tillater meg å bruke engelske ord titt og ofte vil jo det norske ordforrådet mitt bli fattigere, og da vil jeg etter hvert bruke enda flere engelske ord for å dekke over det jeg ikke klarer å sette ord på ved hjelp av morsmålet mitt. Derfor har jeg prøvd å gå litt til frontalangrep mot de engelske ordene som stadig dukker opp, og bare tillate anglifisering der det er absolutt nødvendig. Andre folk får gjøre som de vil. Jeg bryr meg ikke om halvparten du sier er engelsk. Jeg skal i alle fall gjøre noe med mitt eget språk.

Mening 2:
Jeg hater kjøpesentre. Jeg kan ikke huske sist gang jeg kom ut fra et kjøpesenter i godt humør, med et smil rundt munnen i fryd over mine siste innkjøp. Jeg blir nesten alltid sliten og deppa av å være på kjøpesentre. Ingen frisk luft. Alt for masse folk. Slitsom musikk i butikkene. Bare mas. Kjøpesentre er forbrukersamfunnet på sitt verste. Kun laget for at vi skal bruke penger. Det er bedre å gå i byen. Der bor det i alle fall folk. Det finnes andre formål med å dra til byen enn å bare kjøpe, kjøpe, kjøpe. Folk drar gjerne til byen for å spise, eller dra på café. Man drar sjeldent på kjøpesenteret for å ta en kaffe. Restauranter og caféer på et kjøpesenter er kun laget for å få mer energi til å bruke penger. Alt for mye tid av Israelsturen ble brukt på kjøpesentre. Jeg fikk i det minste noe ut av det. CDerJ Futureheads og The Doors (som faktisk har vært mitt tonefølge mens jeg har skrevet dette kanskje litt for lange innlegget)

Gadd du lese helt ned hit? Så fun!

Reisebrev fra Israel

Her er et reisebrev jeg skrev som ligger på skolens hjemmesider, og har ligget der en stund. Her får dere det igjen med riktig bilde til. Fyren ble veldig alvorlig da han skulle bli tatt bilde av, men smilte som en sol både før og etterpå:) Bildet er uskarpt og dårlig, men det får bare være...
Jeg vil også legge ut endel bilder på photo.sight etter hvert.

Reisebrev fra Israel.

Nå har vi vært i Israel i litt over en uke. Jeg må bare si at jeg er utrolig fornøyd. Vi har besøkt spennende historiske og bibelske steder, og naturen her er fantastisk. Det er grønt og frodig overalt, for vi har kommet hit midt i blomstringstida på våren.

Vi har fått nyte sola, sjøen og varmen. Men vi har også opplevd noe som etter israelsk standard må kunne kalles en snøstorm. Jeg leste nettopp at flere skoler i Jordan var stengt på grunn av dette uværet. Det er mange inntrykk. Det jeg tror kommer til å sitte sterkest igjen i minnet mitt etter turen er menneskene. For når du besøker Israel besøker du ikke bare et landområde. Du besøker mennesker og de tar varmt imot deg. Min erfaring er at hvis du står sammen med en israeler i mer enn ett minutt, enten det er over disken på et bakeri eller i lobbyen på et hotell, kommer du garantert i kontakt med personen. De spør (uten å være innpåslitne) hvor du kommer fra, hva du gjør her og hva du synes om landet deres. Og de forteller gledelig om seg selv.

Mitt mest spesielle møte var med en gammel butikkeier i en druserlandsby på Karmelfjellet. Da jeg passerte butikken hans prøvde han, som alle andre, å lure meg inn så jeg skulle kjøpe noe. Han spurte hvor jeg var fra. ”Norway,” svarte jeg. Mannen smilte, lo og kysset fingertuppene sine for å vise sin begeistring for landet mitt. "Good! Norway good! He is my cousin. He is my cousin!" Ikke verst. Jeg hadde vært i landsbyen i under fem minutter og hadde allerede fått meg en fetter. Han tok hånda mi og dro meg med inn i butikken. Der leide han meg rundt og viste alt han hadde å selge. "Look" sa han og ristet på salgsobjekter jeg fint kunne klare meg uten. Ragnhild kom tuslende bak oss inn i butikken. Der fant hun en fez-hatt hun ville kjøpe. Hun visste hun måtte prute, og fikk den til slutt litt billigere. "Ok, 25, since he's my cousin." Jeg fikk ta et bilde av han, og da han fikk se det smilte han fra øre til øre. "Good, good!" sa han, og tok meg i hånda igjen. Da vi gikk ut ropte han til Ragnhild: "Good husband! He is good husband!" Det var gått ti minutter. Jeg hadde fått en fetter og ei ny kone.

Alle israelere er selvfølelig ikke like spesielle som denne karen, men de er likevel interessante å prate med. Overalt i Israel møter du mennesker, og de åpner seg for deg så lenge du gidder å prate med dem.. Jeg fikk tidlig en merkelig følelse av at menneskene her er mer ekte. Det er kanskje fordi de er så åpne, og lett viser personligheten sin med ord og kroppsspråk. I Norge har vi så lett for å være mer anonyme…

Hilsen Eirik Soldal.

Israel 3

Da var vi hjemme igjen. Vi fra Kristiansand reiste i ca 25 timer fra Eilat til Kristiansand.
Israel var et fantastisk land. Jeg kommer nok med flere bilder og opplevelser seinere. Her er de siste bildene fra dag til dag. Det var ikke så mye spennende å ta bilde av i Eilat, så jeg hadde ikke noe særlig bra bilder å velge fra... Men jeg vil gjennomføre prosjektet jeg begynte på - så værsågod:

24. mars

Hotellrommet i Eilat. Stig Arild gir Iselin en omgang med the Pleasureator.
God hodemassasje.


25. mars

TV, Pepsi, beachball og klær til tørk. Komplett uinteressant. Beklager

26. mars

Endelig grunn for å ta med kameraet ut. Vi dro på fjelltur.
Pass på du ikke faller utfor nå Jens.

27. mars

Æsj. Alt for søtt.

28. mars

Jens ved boblebadet. Sondre i boblebadet. Jenter på boblebadet.

29. mars
0 bilder. Masse sol.

30. mars

Kevin og Iselin i soloppgangen på Ben Gurion flyplass. Klokka er 05.40:)

Israel<3
Jeg må tilbake en gang.