30 november 2007

På tide å vise dere litt mer av Kampala


St. Francis. Dette er kirka vertsfamilien min hører til i. Det er en anglikans kirke, og den ligger inne på Makerere Campus. Her har også Main Christian Union sine møter.



Kampala road på en søndag. Ikke like mye trafikk som ellers i uka.


City Square. Herfra tar jeg vanligvis taxi hjem.


Ugandas svar på Statistisk sentralbyrå? Tøff bygning...


Blåe skyskrapere er stilige.


Big city life


The Parliament


Rundt omkring i byen henger det overskrifter fra dagens avis.


Storbyen. Jinja Road.


Bweyogerere. Her hopper jeg av taxien min. Enten tar jeg en boda-boda hjem, ellers går jeg.



Hvis jeg går kommer jeg i kontakt med lokalbefolkningen. De fleste vet hvem Ole Gunnar Solskjær er, og praten går lett derfra...


Noen lokale bedrifter.


Det er fint å ha med kamera når man går hjem. Folk har ofte lyst å bli tatt bilde av.


My street…

Litt fra hverdagen:


Rommet mitt. Jeg kunne tatt et bilde når det var mer ryddig, men det gjorde jeg ikke…



Jentene har fått rastafletter. Jeg tror de klipper av babyhårene...



Nytt barn registreres til barneprosjektet



Sånt blir mann glad av!


Safe water is life… Det er viktig å drikke nok



Hvis ikke kan man ende opp med å bli et spøkelse

Dyrene i Afrika og alt de har å gjøre:

En fugl


En edderkopp

En stor stygg stork. Den ser kanskje helt ok ut bakfra, men egentlig er de skikkelig stygge. Og byen er full av dem.

Det var alt for i dag. Takk for meg!


Etterord (Kanskje mest for de spesielt interesserte, eller de som ikke har noe bedre aa ta seg til): I dag har internett virka ufattelig treigt her. Eller det vil si opplastinga gaar treigt. Tror det er paa grunn av at det ikke virker aa laste opp med explorer, ogsaa maa jeg bruke Mozilla i stedet. Det hoeres kanskje litt rart ut, men saann er det. Uansett passer det daarlig sammen med at jeg laster opp 23 bilder. Det har kosta meg blod og svette. Eller egentlig har det vel ikke kosta saa mye blod. Mest svette egentlig. Men det er air-condition her, saa det er ikke saa ille:P Mens tida gaar leser jeg paa andres blogger, kikker litt paa facebook, ser paa noen nyheter hjemmefra og leser tegneserier fra start.no. Og det som er fint med at internett er litt troeblete er at hver gang jeg faktisk faar lasta opp et bilde, uten at det staar "try again", er det en stemme inni meg som roper "Yess!" eller "Shazam!" Hva stemmen sier naar det staar "try again" trenger jeg ikke aa skrive her... Naa har jeg bare to bilder igjen. Jeg skal moete noen omtrent fem minutters gange unna om cirka fem minutter. Det blir visst litt african time:) Siste bilde lastes opp naa. Hurra! Jeg er ferdig! Jeg er imponert hvis du har giddet aa lese gjennom denne bablinga. Er du lei kanskje? Men det er greit det. Jeg skal slutte... Er faktisk ganske lei selv. Og naa er det under ett minutt til jeg skal moete de andre. Ha en fin dag!


23 november 2007

Picture, please!

I forgaars hadde jeg litt tid til overs. Jeg gikk en tur for aa knipse litt.


"Hey Mzungu! Wait take us a picture!"


Posering.


A lonely ride... Det er ikke ofte man finner saa tomme veier i Uganda.


Mamma lurte litt paa hvordan kveldshimlene ser ut her. Stort sett ser jeg bare murer og hustak, siden ugandere vet aa beskytte husene sine. Himmelen var ikke saa fint paa ordentlig. Jeg har jo lekt meg litt da jeg redigerte. Men det var ikke saa verst heller.


The fields.


Cock fight!

-Sebo, I need a photograph!
-Okey.
- Thank you. Heheheheheheh.
Det var visst morsomt aa se bilde av seg selv:)



Som jeg sa. Murer overalt.


Og saann ser huset vaart ut. Stort nok til aa vaere romslig og lite nok til aa vaere koselig. Vi lever godt.


"Eric? Can we play ball?"

Saa saann er det. Steike det saa teit ut uten norsk å. Hehe, den kopierte jeg fra en mail. Naa er det godt aa vite at vi har hatt kurs i skriving her. Mr. Bobbet sa vi maatte aldri legge ut foersteutkastet av noe, for ting kan alltid forbedres. Dette kan nok forbedres til de grader. Men det skjer ikke. Beklager...

Det er en fin dag forresten. CHOGM er her. Nesten ingen folk i byen. Null trafikk i sentrum. Lufta kjennes friskere. Internettkafeen er tom (det vil si halvfull), saa ting gaar kjempefort. Jeg og Janki skal stikke og bowle snart, hvis ikke det er noen veisperringer eller andre CHOGM-ting som hindrer oss. Dette er en bra dag. Det maa du ha ogsaa!

17 november 2007

Nok en gang...

...blogger jeg. Begynner nesten aa bli for ofte. Jeg gjoer det kort denne gangen.


Jeg liker aa ta bilder av folk. Spesielt goey er det aa ta av autofokusen paa kameraet, ogsaa bare dytte det opp i trynet paa folk og knipse.

15 november 2007

En dag i mitt liv...

Nå skal dere få lese litt æ, ø og å. Er ikke det fint? Jeg låner Jan Kristian sin datamaskin igjen. Den har æ, ø og å. Derfor skriver jeg på den. Tusen takk, Jan Kristian. Nok om det. Her kommer noen bilder og ord fra en dag på jobben. Dagen i går faktisk. Bildene er tatt med et kompaktkamera, men de virker likevel…

06.15: Jeg våkner opp og tenker at jeg helst vil sove. Snur meg i senga.

06.30: Inn i dusjen med seg. Dusjen har ikke virket på noen uker, så vi bruker balje med vann. Jeg blir ganske rein likevel. Frokost. Det er grovbrød med banan på og hjemmelaget juice. Ikke verst. Noen ganger får vi til og med speilegg. Det er godt.

07.45: Vi kjører hjemmefra med vertsfaren vår, enda litt mer forsinka enn vi pleier. Vi slipper av Jan Kristian et sted på veien, så han kan ta en taxi til byen, kjører Benjamin til barneahagen og ankommer til slutt FOCUS-kontoret.

08.45: Der er jeg som vanlig for sein til ”Devotions” med resten av de ansatte. Vi leser ”Purpose Driven Life” sammen denne måneden. I dag er det bare jeg og Inger Johanne som er på kontoret av de norske. Jan Kristian og Margrethe er på Kyambogo University og jobber med studenter. Inger Johanne er alltid på tida.

0930-tida?: (Du skjønner kanskje at det er litt teit å bruke eksakte klokkeslett her i gården. African time er faktisk ganske behagelig. Jeg fant forresten ut klokkeslettene ved å se på informasjonen i bildene.) Det var ikke noe særlig kontorarbeid for oss, så vi blir med Nelson fra barneprosjektet på noe feltarbeid. Han skulle hjelpe en mann i slummen å sette opp en vanntank som samler opp regnvann, og ta bilder som han kunne sende til sponsorene. Jeg tar bildene.


Tanken settes på plass.


Ungene der synes det er gøy å bli tatt bilde av.


Noen av de voksne synes også det er gøy at ungene blir tatt bilde av. En mann løftet fram ungene sine, en etter en, så jeg skulle ta bilde av dem. Her er ei av jentene hans.


10.40: Vi drar tilbake til kontoret. Der bruker jeg tida på å lese litt pensum og skrive brev.


12.33: Etter hvert blir det litt kjedelig, og jeg drar fram kameraet og knipser litt stilleben. Denne pennen ble forresten brukt til å skrive brev. Er ikke det spennende å lese?

13.45: Lunsjen er servert, litt forsinka, men det går greit. Ris, bønner, søtpoteter og kål.

14.30: Inger Johanne og jeg drar til Makerere campus for å henge sammen med studenter. Med 'studenter' mener jeg Joel. Han studerer kunst og design, og tar oss med til fakultetet sitt. Vi får se galleriet, og det er veldig masse fint der. Blant annet en morsom krukke.



Pussig.

Etter det drar vi ut og spiser svin, på en restaurant som heter Rhino. På kontoret har de fortalt oss at studentene her elsker svin. ”The students love pork”. (”Pork” uttales forresten ”påkh” på Uganda-engelsk). Jeg hadde ikke skjønt helt greia. Hvorfor er det så kult å spise gris? Jeg tar første bit i munnen og alt faller på plass. Det var helt fantastisk! Grillet svin, med deilig svor. Ligner ikke på noe jeg har smakt hjemme.


16.45: På vei tilbake til campus. Disse skiltene, og masse andre varianter av dem finner du over alt i Kampala. Les mer om CHOGM på Jan Kristian sin blogg…(Og kanskje snart på min.)

Vi gikk en tur gjennom en studentby, der folk bor i hosteller. Det var ganske koselig der faktisk. Så gikk vi oppover campus. På en høyde der fikk vi se utsikt over store deler av Kampala. Byen er veldig fin på avstand. På den samme høyden var det fullt av ørner. Jeg gleder meg til å ta med kameraet og knipse en dag. Kanskje på søndag?


Joel i jungelen. Dette er faktisk inne på campus, midt i Kampala. Når jeg tenker meg om er ikke det så veldig spesielt. Vi har jo skog stort sett overalt i Norge også.


Kan du se meg?

20.00: Fellowship med Afrostone, det vil si Africa og Livingstone Hall. Africa er jenteinternat og Livingstone er gutteinternat. De har som oftest fellowship sammen. Fellowship er møte med lovsang, bønn og andakt. Sangene er fine, og det danses og klappes. Andaktene pleier også å være bra. Bønnen har jeg litt mer problemer med. Alle ber høyt og i munnen på hverandre. Det blir litt mye for en stakkars nordmann. Heldigvis hører Gud bønnen min også, selv om jeg ikke ber høyt. Jeg liker Afrostone. Det er en god varm stemning der. Andakten handlet hovedsakelig om at vi skal elske hverandre. Det er jeg enig i.

22.15+: Fellowship er ferdig. Litt forsinka, men det går greit. Prater med studenter, og de er tydeligvis veldig glade for å ha oss her på campus. Det er fint å høre. Det er mange som tror vi er misjonærer. Det er litt utfordrende, men det er bare å være ærlig å si at vi er her mer for å lære, enn å lære bort. Vi venter på at Inger Johanne skal bli henta av vertsfaren.

23-tida: Sitter på med dem til City Square. Der hopper jeg på en taxi.

2330+: Turen hjem går fort på kvelden, når det ikke er så masse trafikk. Jeg har fått nøkkel til porten, og låser meg inn. Jan Kristian er fortsatt våken, og forteller meg at det er litt middag igjen på komfyren, som jeg kan varme. Fisk, ris og en saus med noe gullerøtter og diverse ymse i. Jeg steker alt i en panne, nyter maten sammen med en Lariam (antimalariapille jeg må ta hver onsdag) pusser tennene og stuper i seng.

00.30: Søvn

Nå har jeg tatt dere med på en dag i livet mitt her. Vanligvis er ikke dagene så lange som dette. Onsdagen er liksom den store arbeidsdagen. I dag er det studiedag, og jeg bruker anledningen til å sove ut, vaske tøy og blogge litt. Jeg liker å blogge. Jeg håper dette ikke ble for langt og kjedelig. Hvis det er noe dere ønsker å lese om eller se bilde av, er det bare å skrive en kommentar. Jeg liker kommentarer.

Ha en veldig fin dag:) Jeg er glad i deg, og det er Jesus også!

12 november 2007

Enda flere bilder!

Hei venner og ukjente! Naa har jeg sannelig klart aa laste opp bilder igjen! Tenke seg til. Jeg skjemmer dere nesten bort... Vaersaagod, nyt:



Team Kampala er i live. Vi har det bra. Her er vi paa vei til en grillfest med FOCUS Uganda.


Maaten vi kom oss dit paa, var ved aa bruke taxi. I Kampala vil det si en minibuss med fjorten seter, som fylles til randen og litt til. Det finnes omtrent 20.000 taxier i Kampala, hvis jeg skal tro Prince, og det skal jeg. Taxiene er forresten alle av merket Toyota Hiace, saa jeg tror det finnes noen rike japanerne som er veldig glade i denne byen. Taxiene har ruter, men ikke rutetider. De kjoerer naar de er fulle, og med befolkningstettheten her i landet tar ikke det lang tid. Paa en vanlig dag befinner jeg meg i en av disse taxiene i omtrent en time, alt etter hva trafikken tillater.


Et annet viktig fremkomstmiddel her er boda-boda. Det er smaa lettmotorsykler og mopeder som vanligvis frakter fra en til tre personer inkludert sjaafoeren. Men jeg har blitt fortalt at de noen ganger baerer tre passasjerer, og jeg har med egne oyne sett en boda med sjaafoer, passasjer og tre geiter. Imponerende! Jeg klarte aa knipse et ok bilde av det, men det glemte jeg aa ta med her paa minnepinnen min. Du faar nok see seinere.


Barn er soete, og gjoer rare ting. Her er en gutt fra barneprosjektet, med en frisbee paa hodet.


Og her er enda noen gutter og jenter fra prosjektet. Snart skal jeg vaere laereren deres. Det blir spennende!


Jeg har vaert i bryllupp her to ganger allerede. Her ser du Maureen, som er resepsjonist paa FOCUS-kontoret, bli fulgt opp kirkegulvet av faren sin.


Jentene vaare klarte endelig aa finne kjoler til brylluppet, etter aa ha leitet i tre dager etter noe de kunne like. De ble i det minste veldig fine da, og stilte velvillig opp til et bilde.


Snoren maa klippes foer brudeparet kan gaa inn til festen.


Og de fikk foelge av to smaa barn (et kommende brudepar?)

Jeg skal kanskje skrive oppgave om bryllupp, og hvordan de reflekterer kulturen. Et bryllupp her ligner lite paa hva vi er vant med hjemme. De er mye stoerre. 300 gjester er helt normalt. Ogsaa er det ikke saa noeye med invitasjoner og saann. Jeg kan forklare litt naermere:
Da vi hadde vaert her i bare noen faa dager spurte kontaktpersonen vaar, Sam, om vi hadde lyst aa vaere med i et bryllupp.
"Joda, det hoertes jo goy ut. Hvem er det som gifter seg" spurte vi.
"Det er ei venninne av soestera mi som skal gifte seg. Hun hadde lyst aa ha dere med." svarte Sam. Vi kjente ikke soestera hans engang, men vi takket likevel ja.
"Naar er bryllupet da?"
"Om 30 minutter."
Saa saann er det. Ting er ikke som hjemme.

Ellers fikk jeg lyst aa nevne mobilnummeret mitt igjen. Jeg har mistet alle nummerene mine, fordi den forrige mobilen min en dag sovnet stille inn. Saa dere maa bare kontakte meg, hvis dere har lyst. Jeg hadde nok sendt litt flere hilsner hjem hvis jeg kunne:)

+256773087326