Eksamenstid.

En liten quiz:

Sprørsmål 1: Hva burde vi gjøre når det er eksamenstid?
Spørsmål 2: Hva gjør vi når det er eksamenstid?







Quizmaster Saxe





Fasit:
Svar 1: Lese til eksamen. Kjedelig...
Svar 2: Vi danser på taket!

http://www.facebook.com/album.php?aid=90802&id=602962656&l=9a7280216e

Min venn, Ole

Dette er Ole.


Ole plukker blomster.

Ole venter på at hestene skal komme.

Ole gjør hærverk

Ole leser kart.

Ole tar seg en pause på benken.

Ole klatrer i fjellet.

Ole hugger trær...

... og klatrer i dem etterpå.

Ole spiser boller. To stykk!

Ole svømmer.

Ole driver med grafitti.

Ole gjemmer seg for politiet.

Ole har fått øye på en sjenert, men vakker, eldre andefrue.

Ole er svært betatt. Men fruen var opptatt, og kunne ikke bli med på date.

Ole spiller fotball med Eirik i stedet.

Ole og Mari venter på bussen.

Ole tar seg en havregrøt, etter en lang dag i skog og mark.

Ole er min venn.

Et lys i mørket

Les dette blogginlegget. Vær så snill.

Under den siste krigen i Gaza døde ca 1300 mennesker i løpet av noen måneder. Tragisk.

I Den demokratiske republikken Kongo (DRC) dør nesten like mange hver dag på grunn av krig. 30.000-40.000 per måned kanskje. Og dette har foregått i mange år. Omtrent fire millioner har mistet livet i løpet av den lange konflikten. Fire millioner! Ufattelig.

Hva vet du om krigen i Kongo? Lite regner jeg med. Men hvorfor?

En lærer på skolen fortalte oss i en time at i løpet av en viss periode ble det trykt 3000 artikler om krigen i Gaza. I samme tidsperiode klarte de samme avisene bare å hoste opp 300 artikler om Kongo. Derfor.

Er palestinske menneskeliv verdt mer enn kongolesiske?

Men litt går det an å finne ut:

Regjeringen bestemte seg for å sjekke opp hva slags investeringer oljefondet hadde i Israel, så de kunne trekke seg ut av alt som spyttet penger inn i krigen. Bra.

KrF så dette, og spurte om ikke regjeringa kunne sjekke opp investeringene våre i Kongo også. Regjeringa svarte at "Nææh, det er en helt annen type konflikt. Vi sjekker ikke opp noe der." Sykt.

Så vidt jeg vet er Kongo et helt utrolig ressursrikt land. Det er fullt av gull, olje, diamanter og andre viktige mineraler. Og så vidt jeg tjener de militære grupperingene store penger på å selge disse råvarene til utlandet. Norge er kanskje med på å finansiere en av de verste konfliktene i verden. Så gidder vi ikke sjekke om vi gjør det en gang. Sykt, sykt, sykt.

Og hva gjør jeg? Jeg skriver et blogginnlegg. Nå. Etter å ha visst om dette i mange, mange uker. Jeg burde ha startet fakkeltog, ti ganger større enn de vi hadde for ofrene i Gaza. Jeg burde sendt brev til statsministeren og bedt han skjerpe seg. Utenriksministeren også. Og alle de andre ministerne. Men jeg gjør ikke det. Jeg skriver et lite blogginnlegg. To måneder for seint. Imens har over tusen mennesker blitt drept hver eneste dag, i en krig vi sannsynligvis kan gjøre en hel del for å stoppe. Dritt.

"Hvordan kunne vi la dette skje?" sa vi om Holocaust.
"Hvordan kunne vi la dette skje?" sa vi om folkemordet i Rwanda.Men vi lar det skje. Igjen og igjen. For vi har viktigere ting å ta oss til.

Det motsatte av kjærlighet er ikke hat.
Det motsatte av kjærlighet erlikegyldighet.

Tilgi meg Gud. Tilgi oss alle.

"Et lys i mørket" kalte jeg dette blogginlegget. Det ser vel mer mørkt enn lyst ut dette her. Men i  dag leste jeg noe fint i Vårt Land. I en landsby i Øst-Kongo har en kristen hjelpeorganisasjon startet et nytt prosjekt: Bytt inn våpened ditt mot en symaskin, en sykkel eller 20 takplater. Ja, også får du en jobb i tillegg. Genialt.

Bildet er hentet fra Vårt Land sin artikkel.

" - Hele landsbyen møtte fram for å se våpnene bli ødelagt. Det var jubel og høy stemning. Endelig er det optimisme å spore i et område som i årevis har opplevd blodig konflikt, sier spesialrådgiver Hilde Solbakken i Utenriksdepartementet, som var til stede da starten på kampanjen ble markert til stor interesse fra lokale medier."

Det finnes håp.

Så må bare vi gjøre det vi kan. Send et brev til statsministeren. Fortell det jeg har skrevet her til noen andre. Finn ut mer om konflikten. Send en mail til redasjonen i avisen du leser, og be om å få vite hva som skjer i Kongo. Det har du rett til. Engasjer deg. Ikke bare la dette gå forbi!

I det minste be en bønn. For du hjelper ingen ved å bli apatisk.

Og gi gjerne en kommentar. Hva kan vi gjøre?

100!

Når jeg logget på blogger.com i dag så profilen min sånn ut:

Og når snart trykker på  , kommer "99 posts" til å være bytta ut med "100 post."

100 posts.

Hurra! Jeg har bloggejubileum!

Nå må det riktignok nevnes at 4 av de 100 innleggene er helt like, etter at en datamaskin på en nettkafé i Uganda ikke helt ville samarbeide. Så det er vel egentlig bare 96 forskjellige innlegg. Men likevel. 100 posts. Jubileum. Kult. Det må markeres!

Men hvordan? Kanskje med skrift i mange farger? Ja, garantert med skrift i mange farger. Også skulle jeg gjerne hatt et bilde som passet inn. Mads Eriksen pleier å lage feiringsstriper hver gang han runder hundre M-striper. Sånn som denne:

Men jeg kan jo ikke lage tegneseriestriper. Og jeg gidder ikke lage noe grafikk heller. Derfor velger jeg å bruke et bilde fra konfirmasjonen min, der jeg er i sentrum:

Hurra for meg!

Hmm... Ble det litt for mye? Det ble litt mye meg meg meg kanskje. Jaja, det får bare være. Jeg tar gjerne imot gratulasjonskommentarer:) Og kanskje en kommentar som sier hva DU har gjort i dag, så det ikke blir så meg-fiksert.

Ha en fin påske!