Under den siste krigen i Gaza døde ca 1300 mennesker i løpet av noen måneder. Tragisk.
I Den demokratiske republikken Kongo (DRC) dør nesten like mange hver dag på grunn av krig. 30.000-40.000 per måned kanskje. Og dette har foregått i mange år. Omtrent fire millioner har mistet livet i løpet av den lange konflikten. Fire millioner! Ufattelig.
Hva vet du om krigen i Kongo? Lite regner jeg med. Men hvorfor?
En lærer på skolen fortalte oss i en time at i løpet av en viss periode ble det trykt 3000 artikler om krigen i Gaza. I samme tidsperiode klarte de samme avisene bare å hoste opp 300 artikler om Kongo. Derfor.
Er palestinske menneskeliv verdt mer enn kongolesiske?
Men litt går det an å finne ut:
Regjeringen bestemte seg for å sjekke opp hva slags investeringer oljefondet hadde i Israel, så de kunne trekke seg ut av alt som spyttet penger inn i krigen. Bra.
KrF så dette, og spurte om ikke regjeringa kunne sjekke opp investeringene våre i Kongo også. Regjeringa svarte at "Nææh, det er en helt annen type konflikt. Vi sjekker ikke opp noe der." Sykt.
Så vidt jeg vet er Kongo et helt utrolig ressursrikt land. Det er fullt av gull, olje, diamanter og andre viktige mineraler. Og så vidt jeg tjener de militære grupperingene store penger på å selge disse råvarene til utlandet. Norge er kanskje med på å finansiere en av de verste konfliktene i verden. Så gidder vi ikke sjekke om vi gjør det en gang. Sykt, sykt, sykt.
Og hva gjør jeg? Jeg skriver et blogginnlegg. Nå. Etter å ha visst om dette i mange, mange uker. Jeg burde ha startet fakkeltog, ti ganger større enn de vi hadde for ofrene i Gaza. Jeg burde sendt brev til statsministeren og bedt han skjerpe seg. Utenriksministeren også. Og alle de andre ministerne. Men jeg gjør ikke det. Jeg skriver et lite blogginnlegg. To måneder for seint. Imens har over tusen mennesker blitt drept hver eneste dag, i en krig vi sannsynligvis kan gjøre en hel del for å stoppe. Dritt.
"Hvordan kunne vi la dette skje?" sa vi om Holocaust.
"Hvordan kunne vi la dette skje?" sa vi om folkemordet i Rwanda.Men vi lar det skje. Igjen og igjen. For vi har viktigere ting å ta oss til.
Det motsatte av kjærlighet er ikke hat.
Det motsatte av kjærlighet erlikegyldighet.
Tilgi meg Gud. Tilgi oss alle.
"Et lys i mørket" kalte jeg dette blogginlegget. Det ser vel mer mørkt enn lyst ut dette her. Men i dag leste jeg noe fint i Vårt Land. I en landsby i Øst-Kongo har en kristen hjelpeorganisasjon startet et nytt prosjekt: Bytt inn våpened ditt mot en symaskin, en sykkel eller 20 takplater. Ja, også får du en jobb i tillegg. Genialt.
Bildet er hentet fra Vårt Land sin artikkel.
Det finnes håp.
Så må bare vi gjøre det vi kan. Send et brev til statsministeren. Fortell det jeg har skrevet her til noen andre. Finn ut mer om konflikten. Send en mail til redasjonen i avisen du leser, og be om å få vite hva som skjer i Kongo. Det har du rett til. Engasjer deg. Ikke bare la dette gå forbi!
I det minste be en bønn. For du hjelper ingen ved å bli apatisk.
Og gi gjerne en kommentar. Hva kan vi gjøre?
5 kommentarer:
http://stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=41783
Her sier Jonas Gard Støre at vi ikke har noen investeringer i Kongo... Men det kan vel fortsatt være at Oljefondet har investert i firmaer som har interesser der.
Hei Eirik! Kan jeg kopiere teksten din og legge den ut på min blogg? Vil skrive link til din blogg og si at det er du som har skrevet det. UTROLIG viktig! Takk for vekker´n!!!!
Hilsen Marte
kan ikke du svare meg på zupermarte@hotmail.com ?
Godt og viktig innlegg som taropp mange viktige paradokser. Likevel kunne en fortsatt i det uendelige med sånne eksempler, og aldri gå tom. En viss forståelse kan en ha for fenomenet. En knivstikking på gata i hjembygda mi vekker større interresse hos meg enn en tilsvarende episode i Mogadishu, New York, Hamburg, eller Oslo for den saks skyld. Sånn sett er det til en viss grad greit at media fokuserer mer på det nære enn det fjerne, mener nå jeg.
Det er også til en viss grad greit at Gahr Støre er mer opptatt av de nære ting enn det som skjer langt unna. Nå er imidlertid både Palestina og Kongo langt unna Norge, og når det gjelder våre investeringer og eierinterresser, bør det ikke ha noen betydning hvor i verden det er snakk om.
Det er sikkert mange grunner til at verdenssamfunnet ikke vil gripe inn i Kongo, det er alltid mange gode grunner til å la være. For eksempel kan en være redd for at foryningene av Koltan vil stoppe opp, slik at en får problemer i elektronikkindustrien. Kan sikkert noen ganger være enklere å handle med en gerilja (eller den ugandiske hæren for den saks skyld) enn med et privat firma eller en stat, og ved en intervensjon i konflikten, kan en risikere at det plutselig ikke er noen å handle med. Mange gode grunner, men mange flere til å gripe inn.
Skriv blogg, skriv leserinnlegg, skriv til politikere, og still dem til ansvar nå når det snart er valg. Finn ut hvem som vil gjøre mer for å skape en mindre urettferdig verden, og si det til resten av folket. Så kan det jo være at noen av oss stemmer på de rette iallfall...
Hvem skal gjøre dette sier jeg?
Jo, det burde jo like gjerne vært meg som noen andre
Takk for kommentarer.
Blogg i vei, Marte!
Veldig fine innspill, Eivind. Vi er alltid opptatt av det som står oss nært. Selvfølgelig. Og Israel står av mange grunner nært for mange i Norge, om det enn ikke er i avstand. For meg står nok Kongo nært, fordi jeg har bodd noen måneder i Uganda. Hjertet er i Afrika...
Men kjærlighet skal ikke begrenses av hvor folk bor, eller hvor nært vi føler de er oss. Kjærlighet er betingelsesløst. Kjærlighet har ingen grenser. Kjærlighet krever handling, ikke bare ord.
Nå håper bare jeg kan følge dette opp...
veldig interessant, takk
Legg inn en kommentar